Georges Simenon: Maigret i tåkehavnen

April 12th, 2021

En mann blir tatt hånd om i Paris. Han kan ikke snakke, virker forvirret, og ingen vet hvem han er. Og han har blitt behandlet for en skade etter et skudd mot hodet. Etter noen runder blir mannen indentifisert som havnefogden i den lille byen Ouistreham utenfor Caen, forsvunnet og antatt død. Han blir hentet av sin husholderske, og Maigret følger ham tilbake for å forsøke å oppklare det angivelige drapsforsøket.

Havneområdet i Ouistreham blir beskrevet i detalj, med kanal, sluse, strand, og tåke. Miljøet er intenst. Tåken ligger ofte tett over byen, og for dem som ikke er kjent i terreng eller farvann er det stor fare for å gå seg vill, falle i vannet, eller, for den saks skyld, gå på grunn. Maigret går seg vill, for det er mange blindspor, både i tåka og under oppklaringen av mysteriet. På den lokale puben er han velkommen til å ta seg et glass og lære litt om sjømannskap, men når han trenger dypere i mysteriet, blir han stående og stange, for ingen vil snakke ut.

Maigret må bruke intuisjon og psykologisk teft for å finne løsningen. Fortellingen virrer litt. Fra intens psykologisk drama til action og basketak, med av og til litt underlige løsninger. 20-tallets fransk bondeland er også litt vrient å bli klok på. Kunne man bare dure inn på soverommet til fattigfolk for å få et enerom til å prate i? Det er også alltid interessant å se hvordan forfatteren løser problemet med kommunikasjon, når det er 80 år til mobiltelefon blir vanlig utstyr. – Sentralen? Hvor mange samtaler har borgermesteren hatt fra Caen de siste dagene? To? Mange takk. – Send et telegram til Paris snarest!

Jeg koser meg med Maigret.

Ernest Hemingway: Islands in the Stream

April 8th, 2021

Tre deler: Rørende vakkert av kjærlighet til og omsorg for egne barn på en passe røff og mandig måte. Blandet med savnet og ikke-savnet etter mødrene (såklart) deres. Så sorg og savn og forsøk på å ikke drikke seg langsomt ihjel, på en røff og mandig måte. Til slutt en spennende ubåtjakt(!) der sorg og savn blir døyvet av disiplin, tjeneste og oppdrag – på en veldig røff og mandig måte.

Det er liksom Jan Kjærstad og James Bond om hverandre (uten at jeg har lest Jan Kjærstad). Sterke følelser, savn og sorg, men også stive drinker, raske båter, sverdfisk, og vakre kvinner. Og alt i dette korthogde presise språket. Fyttikatta så bra. Ja, og kjærlighet til katter. Det er det også mye av.

Jeg har altså lest, dvs hørt ferdig Islands in the Stream av Hemingway. Den Anbefales VELDIG. Kjære allverden som den mannen kan skrive. Dette var altså lydbok, mesterlig lest av Bruce Greenwood, som jeg nå ikke vet noe annet om enn at han mestrer et kjempespekter av aksenter.

Free Software and Open Source: Get involved

February 18th, 2021

Contributing to Free Software using Open Source methodics may look like intimidating deep expert work. But it doesn’t have to be that. Most Free Software communities are friendly to newcomers, and welcome all kind of contributions.

Reporting bugs

Hitting a bug is an opportunity, not a nasty problem. When you hit a bug, it should be reported, and with a bit of luck, it may even be fixed. Reporting the bug in an open forum also makes other users find the bug, give attention to it, and they may in turn be able to help out working around or fixing it. Reporting bugs is the most basic, but still of the most valuable contributions you may do. Finding bugs are finding real problems. Reporting bugs are helping fixing them, for you, and for other users. You may not complain to your coworker on a bug unless it is reported upstream.

While reporting bugs, remember to collect as much information as possible on the issue, including logs, runtime envionment, hardware, operating system version, etc. While collecting this information, make sure you don’t send any traceable private information that may be used by rouge parties, like ip adresses, hostnames, passwords, customer details, database names, etc.

Bugs in operating system packages

Bugs in components delivered by a Linux distribution (Ubuntu, Debian, Fedora, Red Hat, SuSE, etc), should be reported through their bug reporting interface. Remember to search for the bug before posting yet another duplicate bug. Perhaps a workaround already exists.

So the next time something strange happens to your haproxy, nginx, varnish, or your firefox browser crashes or has unexpected behaviour, collect data from your logs, and open a bug report.

  • Red Hat / EPEL / Fedora users should report bugs through https://bugzilla.redhat.com/
  • Similarly, OpenSuSE users may search for and report bugs at https://bugzilla.opensuse.org
  • Ubuntu users may have luck looking at https://help.ubuntu.com/community/ReportingBugs
  • As Ubuntu’s upstream is Debian, you may search for bugs, fixes and workarounds using their tools at https://www.debian.org/Bugs/Reporting

    These tools have detailed guidelines on the details on how to search, report, and follow up the bugs.

    For an example of an end user bug report with an impressive follow up from a dedicated package maintainer, have a look at https://bugzilla.redhat.com/show_bug.cgi?id=1914917

    Reporting upstream bugs

    Using software directly from the upstream project is growing more usual, specially as container technology has matured, enabling developers to use software components without interfering with the underlying operating system. Reporting and follow up bugs becomes even more important, as such components may not be filtered and quality assured by operating system security teams.

    Find your component’s upstream home page or project development page, usually on Github, Savannah, Gitlab, or similar code repo service. These services have specialised issue trackers made for reporting and following up bugs and other issues. Some projects only has good old mailing lists. They may require you to subscribe to the list before you are allowed to report anything.

    Following up the report, you may be asked for test cases and debugging. You will learn a lot in the process. Do not be shy to ask for help, or admitting that you don’t understand or need guidance. Everybody started somewhere. Even you may learn to use the GNU debugger (gdb) in time.

    Non code commits

    Similarly to reporting bugs, non code commits may be low-hanging fruit to you, but may be crucial to a project’s success. If you can write technical documentation, howtos, or do translations to your native language, such contributions to Free Software are extremely welcome. Even trivial stuff like fixing typos in a translated piece of software should be reported. No fix is too small. I once did a single word commit to GPG: A single word typo fix in their Norwegian translation. Also, write blog posts. Don’t have a blog yet? Get one. Free blog platforms are thirteen to a dozen.

    Use source code tools

    Admit it: You already use git in your day job. Using it for documentation or translation should be trivial. If you have not done so already, learn how to clone a project on github (just google it), grep through the source for what you like to fix or add, make a branch with your contribution, and ask for a pull request (again, just google it). If you changes are not merged at once, be patient, ask for the maintainer’s advice, and listen to their guidelines. Be proud of your contribution, but humble in your request.

    Feature requests

    Usage of a piece of software is not given from the start. Perhaps you have ideas to how a piece of code may be used in some other way, or there is some piece missing that is obvious to you, though not reported in the project’s future roadmap. Don’t be shy to ask. Report a feature request. Usually this is done the same way as reporting a bug. The worst you can get is that they are not interested, or a request for you to produce the missing code. Which you may do.

    Join a project

    If your work require it, and/or your interests and free time to spend allows for it, join a Free Software project.

    Distribution work

    Upstream distributions like Fedora, Debian, and OpenSuse (not to mention Arch and Gentoo) are always looking for volunteers, and have sub projects for packagers, documentation, translation, and even marketing. As long time players in the field, they have great documentation for getting started. Remember to be patient, ask for advice, follow guidelines. Be proud of your contributions, but humble in your requests.

    Upstream projects

    If you want to join a project, show your interest. Join the project’s social and technical forums. Subscribe to their development email lists. Join their IRC channels. Lurk for a while, absorbing the project’s social codes. Some projects are technoraties, and may seem hostile to newbie suggestions without code to back them up. Others are welcoming and supportive. Do some small work showing what you are capable of. Fix things in their wiki documentation. Create pull requests for simple fixes. Join in their discussion. Grow your fame. Stay humble. Listen the long time players.

    Release your own

    Made a cool script at work? A build recipe for some special case? An Ansible playbook automating som often-visited task? A puppet module? Ask your manager for permission to release it as Free Software. Put GPLv3 or some other OSS license on it, and put it on Github. Make a blog post about it. Tell about it in social media. Congratulations, you are now an open source project maintainer. Also, Google will find it, and so will other users.

  • Hording AD groups through wbinfo

    November 24th, 2020

    In a samba setup where users and groups are fetched from Active Directory to be used in a unix/linux environment, AD may prohibit the samba winbind tools like wbinfo to recurse into its group structure. You may get groups and users and their corresponding gids and uids, but you may not get the members of a group.

    It is usually possible to do the opposite, that is, probing a user object and get the groups that user is member of. Here is a little script that collects all users, probing AD for the groups of each and every user, and sorting and putting it together. In perl of course.

    https://github.com/ingvarha/groupmembers

    Drømmeskipet

    September 23rd, 2020

    Til Hilja

    Når sola går i vest og maler rødt på himlens rand
    så seiler Drømmeskipet inn og legger snart til land

    For Drømmeskipet har med seg alt Hilja så i dag
    En last så stor at haugen står høyt over bom og stag

    Og Drømmeskipet det har hele lasterommet fullt
    av frokostbordets paprika, og Pappas arbeidspult

    Og Mammas jakkes lukt og Pappas blafring med avis
    det fyller seilet stilt med siste styre-seile-bris

    En spurvehauk, en liten mus, en pakke dopapir
    vinden blåste en ballong mot kirkens høye spir

    En diger hund som slafset i seg is fra Hiljas hånd
    og mannen som løp etter uten hunden sin i bånd

    To grasstrå og diger trost som plukket opp en snegl
    En larve som har funnet veien opp til Hiljas negl

    En bulket måne gul og stor, som kretser rundt vår klode
    og alle fuglene som flakset over Hiljas hode

    En gammel dames briller og en badeand av plast
    Alt lander trygt i Drømmeskipets rare store last

    Kapteinen er en bavian som Hilja så en gang
    i bibliotekets dyrebok med bilder og med sang

    Matrosen er en kjøttmeis og som utkikk mot det blå:
    Høyt i skipets mastetopp et ekorn Hilja så

    Og nå skal Hilja sove, og i drømmen gå ombord
    i drømmeskipet sitt og se på alle dagens spor

    Og innimellom lekedyr og briller og en hund,
    en engel leier Hilja rundt i vingen sin en stund

    I morgen når hun våkner da må skipet ut på ny
    og samle alt det Hilja ser fra første morgengry

    J.R.R. Tolkien: Morgoth’s Ring

    August 18th, 2020

    Hva gjorde godeste John Ronald da han var nesten ferdig, og ferdig med å skrive og få publisert Ringenes Herre? Jo, da vendte han tilbake til Silmarillion. Ikke bare for å forsøke å skrive den ferdig. Den livsløgnen hadde ingen tatt fra ham ennå. Men under skrivingen av Ringenes Herre dukket det opp en hel masse nye elementer og kontekst som det var nødvendig for ham å retroaktivt bake inn i legendariet sitt. Mange tenker at fortellingene i Silmarillion dannet bakteppet for den Midtgard vi kjenner fra Ringenes Herre. Men det var like mye omvendt.

    Hvor kom egentlig orkene fra? Har de en sjel? Og hva så med sjelene til andre skapninger i Arda? Hvis alvers sjeler lever uendelig etter at kroppen dør, hva da med ekteskap mellom en alv som lever med kropp, og en avsjelet alv som venter i Mandos?

    Når vi vet at Verden var rund, og alvene ikke kan lyve; kunne den da være flat en gang i tiden? Hva skjer med opphavsmytene når Tolkien prøver å tilpasse fortellingene til en mer vitenskapelig verdensanskuelse? Hvis sola ikke går i bane rundt jorda, men omvendt, hvordan går det da med fortellingen om Valinors trær og solas tilblivelse? Hva kom først? Og hvis det er omvendt likevel, hvor langt var et Valinoreisk år, målt i sol-år?

    Alle disse mennene det blir fortalt om, helter som skurker, burde de ikke stå noe mer om kvinner? Hvordan så Nerdanel, Fëanors kone ut? Hva likte hun å gjøre? Ungoliant, Tolkiens verste monster, hva synes hun om å bli dratt ut av bôlet sitt av Melkor for å gjøre hans vilje?

    Hele Silmarillion ble skrevet fra alvenes synsvinkel. Hva synes menneskene om denne “gaven” som Gud gav dem, å eldes og dø i usikkerhet om sin sjels sjebne. Diskusjonen mellom alvekongen og den vise kona, Athrabeth Finrod ah Andreth er verdt boka alene.

    Så skal det ikke stikkes bort at dette er tungt stoff. Det er mye fortvilt sjelegnag og ren teologi, og mye repitisjon av kjente fortellinger, forholdsvis tørt fremlagt i versjon etter versjon, med Christopher Tolkien i redaktørrollen, komplett med fotnoter, appendix og navneregister til slutt.

    Anbefales for de veldig spesielt interesserte.

    William Shakespeare: Macbeth

    August 7th, 2020

    Thain av Glamdis, general Macbeth vinner et stort slag mellom Skottland og Norge. Etter slaget møter han tre hekser som spår at han skal bli Thain av Cawdor, og deretter konge. Macbeth blir utnevnt til Thain av Cawdor for seieren i slaget, og anser seg som sannspådd. Han går derfor en blodig vei for å at den andre spådommen også skal bli sann.

    “The Scottish play” er jo et veldig klassisk verk. Selvsagt en helt fantastisk tekst, som flyter flott, og er spennende i seg selv. Her er krig og kamp, mord og dolker, spøkelser og galskap. Men her er også spørsmålet som gjennomsyrer handlingen: Går Macbeth i ferdiglagte gjerninger, dømt av sjebnen, representert ved de tre klassiske nornene i hekseskikkelser? Eller sørger han for sin egen undergang i fri vilje, med sine blodige gjerninger?

    Alle burde få med seg Macbeth i en eller annen form. Ikke er det et spesielt langt stykke heller.

    Terry Pratchett: The Witch’s Vacuum Cleaner and other stories

    May 14th, 2020

    Da salige Sir Terry var ung skrev han små morsomme historier for den lokale avisa. Veldig morsomme faktisk. I denne samlingen har han blåst støv av avisutklippene, pusset litt på teksten, og lagt dem mellom to permer. Dette er blott til lyst for barn i alle aldre. Genren er en mellomting mellom hysterisk fantasy og skolestil. Anbefales for tennenes skyld. Min favoritt: Novelleserien om det Ville, Ville Vesten – altså Wales, inkludert blødmer som The Great Coalrush, sheepboys, og den strenge sheriffen, jeg mener landsbykonstabelen, som rydder opp i byen fra salen på sin trofaste, eh, sykkel.

    Gard Sveen: Den siste pilgrimen

    May 11th, 2020

    Oslo, 2003. Tommy er en litt sliten drapsetterforsker i Oslopolitiet. Kona gikk fra ham fordi han banket henne!, han unngår venner, jobber for mye, men er likevel hovedtrener for jenter 14, og har et godt øye til en av håndballmødrene. Så er det to drapssaker. Først finner noen studenter restene av tre lik i Nordmarka. Så blir en gammel krigshelt, tidligere statsråd, og pensjonert entrepenør, funnet nærmest hakket i stykker i sin bolig på vestkanten. Tommy og resten av voldsgruppa må starte en møysommelig etterforskning, som går over det ganske land – og utland. Her er det så tett mellom nordic-noir-klisjéene, at jeg nesten har gitt opp boka etter de første kapitlene. Den evinnelige taperen av en drapsetterforsker – det mangler bare at han drikker i smug – det gjør Tommy Bergmann heldigvis ikke. Alle personer blir kontinuerlig referert med fullt navn. Det hører vel genren til, men blir slitsomt i lengden. Men så er det heldigvis en twist: Parallelt med opprullingen av mordgåten får vi historien om den vakre hemmelige agenten Agnes, som på oppdrag for hjemmefronten under krigen infiltrerer miljøet av tyske offiserer og norske kollaboratør, og lar mannfolkene ligge strødd etter seg. Jeg lar meg engasjere mer og mer etterhvert som fortellingen om Agnes skrider fram, og Tommy Bergmanns etterforskning til slutt står igjen som en ramme for Agnes’ historie.

    Det er tydelig at forfatteren har svært god greie på den norske forholdene under andre verdenskrig. Jeg tror han muligens har litt å hente på taktisk etterforskning og de regler en politimann må (eller i det minste bør) forholde seg til, men det kan jeg tilgi. Dette er en svært godt sammenskrudd kriminalroman, der kvaliteten øker på utover i boka. Jeg kommer til å lese mer av Gard Sveen i framtida.

    Are Kalvø: Hyttebok frå Helvete

    April 30th, 2020

    Hva gjør du når du har reist vekk fra naturen, fordi du elsker asfalt under skoene, og ikke lyng, når vennene dine mister håret og humoren og fredagspilsen, og i stedet finner seg selv og selve roen og freden, på en fjelltopp med armene i været, men du ikke forstår poenget. Ikke i det hele tatt. Are Kalvø finner seg selv i denne situasjonen, og ønsker å prøve å forstå. Eller i alle fall late som. Så kan man kanskje tenke at hvis poenget var å faktisk prøve å forstå, så ville det vært fornuftig å gå Besseggen i solskinn, og ikke tåke, samt lagt første tur i Nordmarka til en helg da det var meldt finvær og ikke høljeregn. Men det var kanskje ikke poenget her å være sakelig.

    Are Kalvø skriver om seg selv, og det er så morsomt at jeg finner meg selv fnisende i en stol langt etter sengetid.