On the third side

For en gangs skyld er det ikke snart jul, men snarere nyttårsaften, når rettsmedisiner Kay Scarpetta, vikarierende for en av sine underordnede, blir kalt ut på oppdrag for å undersøke et åsted, denne gangen under vann. Det som er særlig merkelig er at hun ble varslet på forhånd, og, skal det vise seg, før den drepte faktisk døde. Den døde blir funnet på et område som brukes til å oppbevare utrangerte skip fra marinen, og Kay må jobbe med særdeles lite hyggelig militært personnel, særdeles lite hyggelige politifolk fra området. Ikke lenge etterpå dukker det opp en særdeles lite hyggelig bok, med et innhold som er ren ondskap, mikset med religiøs fanatisme. Dr. Scarpetta må hjelpe til å løse noe som utvikler seg til en nasjonal krise, som vanlig godt hjulpet av sin intelligente niese Lucy, og sin trofaste våpenbror, førstebetjent Pete Marino, og evig i sitt vanskelige forhold til sin elsker Benton Wesley.

Dette er grei underholdning, men der Cornwell prøver å gå dypt inn på følelseslivet, f.eks forholdet mellom Kay og Lucy, eller trekantrelasjonen Bentley/Scarpetta/Marino, klarer jeg ikke helt la meg rive med. Men for all del, god underholdning. De tekniske åpenbaringene med Virtual Reality og roboter som klatrer opp stiger var sikkert veldig kult da boka kom ut.

Rettsmedisiner Kay Scarpetta må på jobb, selv om det er selveste julaften. Hun må reise til DC for å undersøke nok et offer for hennes erkefiende; Temple Gault, og endelig ser det ut til at nettet skal snøre seg sammen rundt Gault.

Patricia Cornwell er i denne boka sterkt tilbake etter den noe svakere såpeoperaen i forrige nummer av føljetongen om Scarpetta og vennene hennes. Her er det god spenning, og siden Gault er en som ikke skyr å drepe noen som helst, bør ikke leseren være for sikker på hvem som står igjen i live til slutt.

En ting som fasinerer meg litt er Cornwells tilsynelatende glede over å utstyre folk flest, og single damer ikke minst, med kraftige skytevåpen. Scarpetta har et helt arsenal av håndvåpen å ta av. Litt fremmed. En veldig amerikansk greie, kanskje?

Elleve år gamle Emily Steiner blir funnet myrdet på et lite sted på landsbygda i Nord-Carolina. Drapet likner på signaturen til en kjent seriemorder, og FBI-enheten som holder i saken, støttet av rettsmedisiner Kay Scarpetta, hennes makker i politiet, Pete Marino, og FBI-profilerer Benton Wesley, undersøker saken. I det lille nærmiljøet kjenner alle alle, og det er ikke lett å nøste opp saken, særlig ikke etter at Marino blir forsøkt headhuntet til ny politisjef.

Litt fallende gateverdi på denne. Forholdet mellom Scarpetta og hennes venner Marino og Wesley nærmer seg såpeopera. Vi får visitt av Scarpettas niese Lucy som har blitt voksen, lesbisk, og jobber med et stipend på FBI-skolen, men blir utsatt for en konspirasjon, bare sånn for å gjøre såpeoperaen mer interessant. Den som ikke har gjettet hvem skurken er før nettet snører seg sammen, tja, hun får vel lese hele boka, da.

Fangen Ronnie Waddell endte sitt liv i den elektriske stolen. Rettsmedisiner Kay Scarpetta obduserer liket etter ham som seg slik det skal gjøres etter eksekusjon. Det er trist rutinearbeid. Det blir ikke bedre av at assistenten hennes er gravid og nervøs og glemmer viktige elementer. Etter at Ronnie er kremert dukker plutselig fingeravtrykket hans opp ved andre svært morbide åsteder. Scarpetta og Marino må lete etter en veldig grundig og oppfinnsom morder.

For fjerde gang på få år blir det finner jegere skjelett og komposterte rester av et avdød par i skogen. Rettsmedisiner Kay Scarpetta etterforsker saken sammen med sin makker i kriminalpolitiet, Pete Marino, men blir motarbeidet av noe som likner mer og mer på en konspirasjon med politiske overtoner.

Underholdende og ganske spennende, men det får da være måte på hvor mye en rettsmedisiner skal ta opp medieplass, og nærmest bli forfulgt av avisfolk. Kanskje vanligere i USA? Rart synes jeg.