Liza Marklund: Sprengeren

May 25th, 2014

Annika Bentzon er nylig forfremmet til sjef for kriminalavdelingen i avisen Kvällspressen. Hun styrer sine medarbeidere så godt hun kan, med støtte fra noen, og motstand fra andre. Når det blir for tøft har hun heldigvis støtte i sjefsredaktør Schyman, som hun hjalp til stillingen med en avsløring om innsidehandel begått av den forrige sjefsredaktøren. Det er et halvt år til Stockholm skal arrangere OL. Så smeller det en bombe på den nybyggede stadion, midt i byen, og Christina Furhage, øverste leder for OL-prosjektet blir funnet drept. I veldig små biter. Over et stort område. Christina Furhage er godt likt. For ikke å si tilbedt. Men når Annika begynner å grave, finner hun at Furhage har flere sider. Skyggesider. Så smeller det igjen, og Kvällspressen kan slå fast at “Sprengeren” går løs. På privaten er det som vanlig. Stress og mas og barnehage og mann som ikke bryr seg nok.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Som vanlig er det thriller-delene som funker best, og maset på privaten som fungerer dårligst. Boka ble gitt ut før Studio Sex og Prime Time, selv om den kommer etter i Annikas liv, og er langt bedre enn disse. Men genial er den ikke. Helt superspennende blir det aldri, siden vi vet at det kommer flere bøker om Annika Bengzon. Marklunds feministiske budskap skinner krystallklart fram mellom linjene. Kvinner blir fremdeles herset med, sett ned på, forbi eller ikke i det hele tatt, og det er langt igjen til full likestilling i Sverige. De kvinnene som kommer lengst er de som oppfører seg som menn på det verste.

Liza Marklund: Prime Time

May 20th, 2014

Anne Snapphane er demotivert. I egne øyne burde hun blitt forfremmet til produsent. I stedet ble hun degradert til produksjonsvert og researcher. Og så har hun havnet på denne dumme greia, “Sommerslottet”, den kommersielle TV-kanalens store sommersatsing, talkshow med artister og gjester, og Michelle, den store programlederstjernen, på et slott utenfor Stockholm. Etter siste innspilling er det fest, alle er dritings. Så blir Michelle, vakre Michelle, elsket, misunt og hatet, funnet drept i OB-bussen. Anne sitter på rommet sitt på slottet, i kraftig bakrus, og venter på å bli forhørt av politiet. Så ringer mobilen, som hun har fått streng beskjed om ikke å bruke. Det er bestevenninen Annika Bentzon, som jobber i tabloidavisen Kvällspressen.

Krim-journalisten Annika Bengtzon snoker rundt slottet, maser på politiet, på sjefen sin, på samboeren, på venninnen, og forsøker å finne sannheten, og vinne kjærligheten. Hun intervjuer de 12 som var på slottet den natten, og har sin faste kilde hos politiet. Men det er venninnen, Anne Snapphane, som i deler av boka er politiets hovedmistenkte, som til slutt finner løsningen, og avslører den på TV i beste sendetid – i prime time.

Dette er grei skuring. Ikke veldig oppsiktsvekkende krim, men det holder. Marklund har bakgrunn fra massemedia, og det kjenner man på språket. Hendelsesforløp beskrives fortettet og med svært god flyt. De beste passasjene holder thriller-nivå. Det føles litt anmasende med alle de små krangelene med samboeren, og maset om barn og barnehage. Marklund er uttalt feminist, og det tyter fram, om ikke overtydelig, i denne boka. Anbefaling: Sånn passe.

Robert Wilson: De forsvunne hendene

May 8th, 2014

Rafael Vega har drept sin kone, og deretter seg selv, ved å drikke en flaske avløpsrens. Det er i alle fall det som er førsteinntrykket når Inspector Jefe Javier Falcón ankommer den avdødes luksusvilla i Sevillas beste strøk. Men hvem vil ta livet sitt på en så grusom måte? Saken kompliseres kraftig når det viser seg av Vega har kontakter inn i russisk mafia og korrupt byggeindustri, og saken har forbindelse til pedofili-saken som Falcón jobbet med tidligere. Som om ikke det var nok var Vega nabo med Consuelo Jiménez, den vakre enken, og tidligere mordmistenkt i samme tidligere sak. Falcón blir utsatt for Sevillas sinnsykt varme sommer, sexpress, forelskelse, sin lett hysteriske ekskone og hennes forhold til en Falcóns overordnede, offerets forrykte sønn som sitter på sikring, et gisseldrama, flere selvmord, den russiske mafiaens brutale framferd, og en politiledelse som er engstelig for avsløringer som kommer for nære maktens tinder. Det er en utfordrende jobb. Heldigvis har han stødige medarbeidere og sin blinde terapeut å ty til når det kniper.

Robert Wilson skriver en forrykende, men kompleks kriminalfortelling, og man må henge med i svingene for å få hode og hale på fortellingen, og alle regnestykkene til å gå opp. Falcóns kamp mot korrupsjon, mafia og pedofilibander kan ta luven fra hvem som helst, og det er ikke spesielt rart at han trenger psykologhjelp fra tid til annen. Godt er det at vi får en seier til slutt. Ikke en stor og viktig seier, men vi unner Falcón og medarbeiderne hans å lykkes, i alle fall med å få noen av skurkene i garnet.

Dette er en litt krevende roman. Jeg likte den svært godt, men man trenger litt tid til å komme gjennom, i alle fall om man vil henge med på hele hendelsesforløpet, og få med seg alle sammenhenger.

Nick Hornby: Juliet Naked

April 24th, 2014

Tucker Crow er en obskur gammel amerikansk rockeartist med en håndfull utgivelser av varierende kvalitet. Høydepunktet var skiva Juliet der han skriver og synger om forholdet til eks-kjæresten.

Briten Duncan er på sine knær fan av Tucker Crow. Han vet sannsynligvis mye mer om Crow og platene hans, enn Crow vet selv. Han driver et diskusjonsfourm på Internett om Crow med en liten gruppe engasjerte bidragsytere. Han reiser til USA med kjæresten Annie for å se toalettet der Crow tilsynelatende fikk en åpenbaring, og sluttet som musiker. Han oppsøker huset der Juliet visstnok skal bo, og sniker seg til og med inn huset. Når Duncan og Annie kommer tilbake til England skjer det utrolige. Tucker Crow gir ut en ny plate. Juliet Naked, en akustisk nedtonet versjon av Juliet. Annie får plata i hende først, hører plata og skriver en rolig slakt som innlegg på Duncans forum. Så skjer det utrolige: Crow svarer Annie, og han er helt enig.

Dette er en rik bok. Den gaper over så mye. Annie, Tucker og Duncan har kastet bort livet i stedet for å leve. Annie sitter igjen ensom og lengtende etter noe mer enn bare dette barnløse kjedelige livet, i en avkrok hun ikke vil bo, og med en jobb hun ikke liker. Tuckers kontinuerlige ansvarsfraskrivelse fra sine barns mødre under livet som musiker, i kontrast til hans enorme kjærlighet til sin yngste sønn, har oppdaget hva som er viktig i livet, om enn sent. Duncan bruker all ledig tid på meningsløs diskusjon om obskuriteter, selv om musikken kan være viktig og bra. Og hva skjer når nerder innenfor et ekstremt smalt område kan hylle sine guddomer på Internett, i stedet for å forholde seg til den virkelige verden. Det hele er selvsagt pakket inn i Nick Hornbys såre og morsomme prosa. Dette er kanskje ikke Nick Hornbys aller beste bok. Kanskje synes jeg det fordi jeg er mann, og desverre snarere relaterer meg til Duncan enn til Annie. Men god er den.

Protected: Mythopoeia (norsk)

April 18th, 2014

This post is password protected. To view it please enter your password below:

Terry Pratchett: Raising steam

April 10th, 2014

Grovsmeden Simnel forsvant i skuret sitt i et rosa poff, og ble aldri sett siden. Sønnen Dick Simnel har lært seg matematikk og ingeniørkunst. Han roter rundt i farens skur, finner tegninger og deler, og forstår hva faren prøvde å bygge. Med arvegull fra en onkel som var pirat, og kanskje fant pengene på ærlig vis, bygger han et damplokomotiv, selveste Iron Girder (og blir boka oversatt til norsk hun hete Jern-Erna), og en testbane på jordet utenfor landsbyen. Så reiser han til Ankh Morpork for å skaffe investorer til oppfinnelsen sin. Skiveverdenen er klar for dampalderen!

I Ankh Morpork er det opprørsstemning blant dvergene, og selveste Lavkongen over alle dverger blir forsøkt utsatt for statskupp. Byens ubestridte tyrann Vetinari må bruke all sin kløkt for å løse den politiske situasjonen, og ber sin generelle problemløser,
Bankdirektør, Postmester, og sjef for Den Kongelige Mynt, Moist von Lipwig ta seg av både jernbanen og å få lavkongen tilbake til kongssete i Schmaltzberg under Überwald i tide. Alternativet er selvsagt at Moist ikke har noe hode å sette alle hattene sine på, så Moist må gjøre sitt beste.

I sedvanlig hysterisk morsomme vendinger tar Pratchett oss på en frodig reise i sin magiske verden av tusser og troll, dverger, mennesker, vampyrer, og alle andre tenkende skapninger. Samtidig som han pøser på med viktige spørsmål i lett allegorisk form. Hva gjør vi med religiøse fundamentalister som angriper infrastruktur? Hvordan forholder vi oss til nye folkegrupper som ofte er både flinkere og mer arbeidssomme enn vi er vant til? Hvordan utvikler vi ny teknologi slik at det er til det beste for samfunnet.

Dette er en fest! Anbefales varmt.

Jørn Lier Horst: Felicia forsvant

April 8th, 2014

Som forfatteren selv sier i epilogen er det over 1700 mennesker som er meldt forsvunnet i Norge i dag. Hver av dem har en historie.

Selmer skal bygge ny gang og sykkelvei på oppdrag for Vegvesenet, og graver i veien utenfor Larvik. Langt nede finner de overraskende nok et garderobeskap. Inne i skapet finner de restene etter et menneske. William Wisting får en ny sak å hanskes med. Det er opplagt drap, og drapstidspunktet kan omtrentlig tidfestes etter når veien sist ble ombygd. Da nærmer det seg foreldelse. Samtidig forsvinner det en ung kvinne i byen. Mistanken går mot kvinnens samboer, men politiet finner ikke motiv eller sammenheng. Wisting har presset på seg både fra politiledelse og foreldelsesfrist, når han forsøker å oppklare begge sakene på en gang.

Dette er bok nummer to om William Wisting. De vikige bifigurene datteren Line og kona er bare innom for å fylle ut handlingen. Vi kan bare ane hentydninger til det som kommer siden i bøkene som følger. Wisting framstår som sindig familiemann og dyktig politi. Historien om Felicia og er trist som bare det, og dette er et utmerket håndtverk av en politikrim, og kan trygt anbefales med resten av bøkene om William Wisting.

Matt Rees: Mordene i Betlehem

March 25th, 2014

Den fredelige historielæreren Omar Yussef begynner å føle seg gammel. Han har undervist i historie og pekt Betlehems barn i retning av fred i mange år. Skoleledelsen ønsker å skifte ham ut. Selv ønsker han bare å fortsette. Etter et israelsk raid blir en av hans tidligere favorittelever, Georg Saba, utpekt som kollaboratør for israelerne, og arrestert. Omar er overbevist om at det er falske anklager, og begynner å etterforske saken på eget initiativ. Det blir farlig, både for ham selv hans nærmeste.

Dette er en svært interessant kriminalroman i utradisjonelt miljø. Rees skriver opprivende om den kaotiske situasjonen i de palestinske områdene, og hvordan enkelte såkalte politiske grupperinger ikke er annet enn kriminelle røverbander som trekker veksel og skaffer seg makt på brutalt vis i kaoset. Rees har selv vært midt-østen-korrespondent i mange år, og har dermed førstehåndskunnskap om emnet, og skriver balansert om partene i konflikten. Litt trekk for språket av og til, men det kan godt være oversettelsen, som bare får middels karakter av meg. Den norske utgaven burde hatt en ekstra runde i språkvasken. Anbefales likevel, sammen med den neste boka om Omar.

Today’s sysadmin tip: ipsort – sort text by ip address

March 25th, 2014

Quite often, I have a list of ip addresses or networks available as an output from a list or a script, and would like to sort them based on the address. The usual unix sort -n does numerical sort, so the list often becomes almost correct

$ (echo 192.168.1.1; echo 192.168.10.2; echo 192.168.2.10) | sort -n 
192.168.10.2
192.168.1.1
192.168.2.10

But grep has a few tricks up its sleeves. Numerical sort by field:

$ alias ipsort="sort -n -t . -k 1,1 -k 2,2 -k 3,3 -k 4,4"

$ (echo 192.168.1.1; echo 192.168.10.2; echo 192.168.2.10) | ipsort
192.168.1.1
192.168.2.10
192.168.10.2

Nice, isn’t it?

Agatha Christie: Før lyset faller og andre historier

March 21st, 2014

Pen liten samling med diverse kriminalnoveller av Agatha Christie. Ikke alle er like fantastisk gode. Noen har senere blitt brukt som grunnlag for fullstendige romaner. Noen virkelige godbiter innimellom. Poirot er selvsagt også med. Dedikerte Agatha Christie-fans bør lese den, om ikke annet så fordi den har med den første publiserte novellen hun skrev.