Neil Gaiman: Stardust

September 21st, 2014

Langt, langt inne i ALveland, høyt oppe i tårnet Stormholdt-borgen er kongen døende. Han vil sette sine (gjenlevende) sønner på prøve, for å se hvem som skal arve tronen av Stormholdt, og kaster tronesmykket langt ut av vinduet. Den som får tilbake smykket, en topas, skal arve tronen. Topasen flyr høyt og langt, og treffer en stjerne, som faller mot jorda.

Landsbyen Wall ligger på grensen til Alveland. I bymuren er det en port ut til en eng. Porten voktes dag og natt av de unge mennene i Landsbyen, men en gang hvert niende år er det et stort marked på enga, og folk fra fjern og nær, også fra Alveland, kommer til markedet. Unge Dunstan Thorn treffer en vakker alvekvinne som holdes fanget av en heks til månen mister sitt barn, og to mandager kommer sammen i samme uke. Han kjøper et vakkert smykke av henne. Dunstan treffer alven igjen på kvelden, og ni måneder senere havner det en kurv på døra hos Dunstan, med et lite barn oppi. Tristran Thorn, med usikkert opphav. 18 år senere frir Tristran til landsbyens skjønnhet, Victoria Forester. Hun ber ham hente stjernen som i det øyeblikket faller over Alveland. Tristran tar henne på ordet, og begir seg inn i eventyret.

Dette eventyret er skrevet som en gammeldags romanse, i klassisk tradisjon fra folkeeventyr og en twist av Alice i Eventyrland. Her er skumle hekser og talende trær, vimsete rare små menn med hatt, enhjørninger og løver, stolte prinser, overraskelser rundt annethvert hjørne, så godt som alle dyr er egentlig fortrollede mennesker, og alt går bra til slutt. Anbefales, både for fantasy-entusiaster, og barn i alle aldre som liker eventyr.

Neil Gaiman: Anansi Boys

September 20th, 2014

Charles “Fat Charlie” Nancy, er egentlig slett ikke er feit, men fikk tilnavnet av faren, mr. Nancy som barn, og tilnavn faren gav, ble sittende. Han flyttet fra barndomshjemmet i Florida, idet moren gir opp faren og reiser over dammen, til London, der Charles vokser opp. Charles er sjenert og beskjeden, og rødmer og skammer seg for det meste. Han jobber i et byrå som tar hånd om finansene til kjendiser og andre som trenger folk til å passe på pengene sine for seg. Charles skal snart gifte seg, men så får han plutselig om at faren er død. Han reiser til Florida for å overvære begravelsen. Der får han vite at faren egentlig var en gammel afrikansk gud, selveste Anansi, guden for spillopper og snille og mindre snille triks og fanteri. Og ikke nok med at faren var en gud, han finner også ut at han har en bror. Og broren Spider er alt som Charlie ikke er. Han lever livet skamløst for alt hva det er verdt, med piker vin og sang, og snur Charles’ liv fullstendig på hodet.

Neil Gaiman har skrevet en helt fantastisk og morsom bok om sjenanse og skam mot prang og bram, om YOLO-livet mot ansvar og rettferdighet, om morsomme historier, og om gleden og styrken i det å synge. Oppi miksen har han blandet en humoristisk liten spøkelseshistorie, en overnaturlig kriminalthriller, noen referanser til Hitchcocks Fuglene og jeg mistenker ham for å ha laget hele plotet som unnskyldning for å drive research langs hvite strender i Karibia. Anbefales varmt!

Samsung Galaxy S4 lockscreen clock lag

September 19th, 2014

I have a Samsung Galaxy S4 (GT-i9506), which is a nice phone, and I’m quite content with it. So content that when we needed another smartphone in the house, we bought a second one.

Now, on the second phone, there is a strange bug. When activating the phone from sleep, checking the lockscreen clock, the time displayed has a time lag, that might be a few seconds or minutes, or even hours, and it may take several seconds for it to get and show the current time. Read the rest of this entry »

Johan Theorin: Blodleie

September 15th, 2014

Per Mörner har sitt å stri med. Arbeidet hans er ikke så mye å skryte av – han er telefonintervjuer. Datteren er på sykehuset. Hun er alvorlig syk, men legene finner ikke helt ut av hva det er. Pers far, en rufsete, gammel pornograf med slag, mister nesten livet i noe som ser ut til å være mordbrann – to andre liv går tapt i brannen. Som om ikke dette var nok, på vei ut til landstedet i Stenvik på Öland, får Per nesten ihjelkjørt sønnen sin av Max Larsson, en drittsekk i en diger Audi som later som om han er forfatter. Det viser seg at Max, og hans unge, vakre og kreative, om enn litt naive og overtroiske kone Vendela, har bygget nytt digert sommerhus i Stenvik, som nærmeste nabo til Per.

Her er det altså mange tråder som må knytes sammen. Per forsøker å finne ut hvem som prøver å drepe faren hans, mens Vendela søker tilbake til barndommen sin på Öland, gården, kyrne, og alvesteinen ute på alvaret. På siden sitter gamle Gerlof Davidson. Han har flyttet hjem fra aldershjemmet, tilbake til Stenvik. Der leser han sin forlengst avdøde kones gamle dagbøker, og observerer de rike nybyggerne i nabolaget.

Denne boka er tidvis spennende, tidvis flott, på grensen til genial, og tidvis litt for enkel. Max er litt for uspiselig. Vendela er litt for naiv. Disse to framstår nesten som typer, og kunne godt fått litt mer tyngde, selv om får vite mye om Vendelas oppvekst. Per Mörner fremstår som en klassisk antihelt, og er den som redder historien. Han trosser sin fars karriere og skam, han trosser ekskona, trosser sin datters sykdom. Han forsøker å bygge en trapp, både fra steinbruddet og opp til sommerhuset, men også mellom klassene i naboloaget, og mellom generasjonene, faren hans og barna, til tross for all den smerte og skam som faren har påført ham gjennom oppveksten. Med litt hjelp av Gerlof får vi knytet alle trådene sammen, og selv om forfatteren gjør en litt overraskende vri på slutten, slik at det ikke kunne være mulig å gjette hvem skurken er, blir det en kriminalfortelling med noe attåt. Og denne gangen uten alt for mye grøss og gru.

Neil Gaiman: The Graveyard Book

September 14th, 2014

Et småbarn, en liten gutt, er veldig flink til å klatre. Så flink faktisk, at han klatrer ut av barnesenga, aker ned trappa, og setter avsted på oppdagelsesferd på egenhånd. Alle foreldres mareritt, såklart. Men Gutten har ingen foreldre lenger. I samme øyeblikk som han krabber ut av døra, ned på gata, og stabber bortover veien, blir foreldrene hans nemlig effektivt myrdet av en leiemorder, som så går etter gutten. Like ved er en kirkegård. Gutten går dit, og de døde som bor der sørger for at morderen ikke finner ham. Så har han ikke noe sted å være, men får vokse opp blant de døde, under navnet Nobody Owens, eller bare Bod blant venner. Med et koselig ektepar, spøkelsene herr og fru Ownens som fosterforeldre, en vennlig vampyr som verge, og en litt streng russisk varulv som lærer, er han rimelig trygg mot nattens skumle vesener, men de kan ikke beskytte ham for alltid.

Barnevennlig fantasy, litt spennende, litt skummel, litt morsom, og litt trist. Som mye av det Neil Gaiman skriver. Om ikke så veldig dypt, så et ganske fantastisk plot. Tolkien-entusiaster vil kjenne igjen minst en delfortelling i lett omskrevet variant. Kan trygt anbefales, både for Gaiman-fans og barn/unge. Finnes visstnok også i tegneserievariant.

Thore Hansen: Skogland 1-5 + Alvenes lengsel

September 14th, 2014

Skogmannen Gwan er den siste av sitt folk. Alt han hadde har han mistet, og det eneste han ønsker er en ærefull død. Så han oppsøker en drage, for å ta livet av den, eller dø i forsøket. Han dreper dragen. Men i Dragens rede finner han et egg, og en gutt, et menneskebarn, opplagt fanget av dragen som føde til drageyngelet som venter inne i egget. Gwan tar med seg gutten, og oppfostrer ham, først som verge, siden som venn. Og jammen dukker det ikke opp et drageyngel som kjæledyr i denne litt underlige familien også.

Gjennom en serie fantasybøker for barn f.eks i 10-års-alderen, opplever de mange eventyr, der vi finner glemte byer, treffer onde mennesker, flere drager, schimooler, troll, og alver, og mellom slagene hviler man selvsagt ut på et vertshus der ølet er godt, og det alltid er fyr på peisen.

Dette er nydelig fantasy, av og til med alvorlige undertoner, og ikke minst fantastisk illustrert av forfatteren selv. Finner du en samleutgave uten illustrasjoner: Styr unna! Om bøkene ikke lenger er i salg finnes de garantert på nærmeste bibliotek. Anbefales varmt.

Johan Theorin: Bølgerytteren og andre fortellinger

September 14th, 2014

Som så mange andre forfattere skrev Johan Theorin også noveller før han kom i siget med lengre romaner. Denne lille samlingen inneholder litt hummer og kanari. Den beste er kanskje den første, som han også skrev i ung alder. En gutt rir på bølgene. Der, i motsetning til ellers i livet, er føler han at han mestrer. I resten av samlingen er det litt mye forsøk på skrekk og gru for min smak. Noen sjablong-skrekk-historier, noen rare spøkelsesfortellinger. Noen historier nesten fra virkeligheten. Og et lt lite glimt av Gerlof Davidson som får besøk av barnebarn, og skrøner om en fugl.

Ellers er jeg av den ringe mening at Johan Theorin må ha lest alt for mye H.P. Lovecraft i sin ungdom.

Anbefales bare sånn passe etter min smak.

Adding and editing ics sources for Google calendar and Android calendar

September 11th, 2014

I wanted to export a local calendar to my Google calendar, to be able to import it to my Android phone. This was not as simple as I thought it would be, so I have added some notes here, in case I (or others) need to look them up later.

First I wrote a cron script that filtered out the events I wanted, and put them in a well formed mycal.ics file. This file is served over http by Apache. The script aside, here was the first hurdle. ics calendars are imported as UTF-8 by default, according to RFC 5545. Apache’s default character set for plain text is ISO8859-1. So I had to start by adding something like this to the Apache configuration (in my case, a .htaccess file)

AddType 'text/calendar; charset=UTF-8' .ics

The following is a receipt for adding this ics calendar to Google:

Check that your mycal.ics is available by a normal browser. Below, I will use the URL http://example.com/user/mycal.ics as an example.

Now, importing a calendar by URL is strightforward in the Google calendar webui. Log into your gmail account. Click on the apps squares in the top right corner, and select the Calendar app. In the lower left corner, click on the down arrow by “Other calendars”, and select “Add by URL”. In the URL box, paste the URL to your ics file, for instance http://example.com/user/mycal.ics. The calendar should be imported. If you like to give it a readable name, and a custom color, click on the down arrow by your new calendar in the list in the lower left corner.

At this point, you realize that something went wrong. The calendar has not the correct entries. You need to change it, and you do not want to wait for Google to poll the url – that might take days (and I have not been able to figure out when or how often Google does this). But there is no “update now” or “change url” button.

What you have to do is to remove the calendar, and add it anew. But Google does not give you the option to actually remove the calendar. You only unsubscribe from it. If you reuse the same url, you just re-subscribe to the old calendar, and Google will show you the old content without fetching it anew. This means that your URL has to change every time you want to force a poll, like, when you have changed your ics file on the server.

First unsubscripe from your calendar: Click on the settings gear in the top right corner, and select “Settings”. The click on “calendars” in the top left corner. Find your new calendar in the list at the bottom, and click on “unsubscribe” at the right, and answer “Unsubscribe” to the question.

Now add the calendar anew, as described above, but you either have to change the url, like change the name of the ics file, or, if that is not available for you, add an option that will not change the resource at the server serving the ics file. I use to add ?nocache and a number, like this: http://example.com/user/mycal.ics?nocache01.

Each time you change the ics, and want to force an update, you will have to change to url (I add ?nocache02, ?nocache03, etc).

In android, just subscribe to your Google account as normal. Settings -> Accounts -> Google -> username@gmail.com -> Sync Calendar. If you want to force a sync of the calendar only, uncheck and recheck Sync Calendar. I use the standard Samsung calendar S Planner. A new Google calendar will be available under Menu -> Calendars -> Display. Note that if you unsubscribe from a calendar in the Google account webui, you might need to reselect it in the S Planner.

That’s all.

Alistair Horne: Seven ages of Paris

September 10th, 2014

Fra de første steinene ble stablet på Île de la Cité under romerne, til Charles de Gaulle går av. Her er alle de store. De som bygde byen på nytt og på nytt. De som rev den ned. De som knuste den under bombardement. De som satte den i brann. De som gav innbyggerne fungerende kloakk og rent vann. De som startet revolusjon, og de sterke menn som straks tok over. Her er konger, prelater, keisere, ministre, intellektuelle, og revolusjonsråd, som hersket og elsket og horet, som gav blaffen, som startet krig, sluttet fred, som drepte, og som ba paver, elskerinner, og koner, om folatelse etterpå. Men her er også de som hoppet mellom steinene i sølete gater som manglet brolegging, de som tigget på plassen utenfor katedralene, de som døde av sult, tæring, tuberkulose eller overfall, bøndene, legene, ranerne, steinhoggerne, kremmerne, kjoledesignerne, skriverne, graverne, bakerne og grovsmedene.

Historien om Paris er historien om Frankrike, og historien om Frankrike er historien om Europa, i alle fall i grove trekk. Dette er en helt fantastisk bok, og anbefales på det varmeste.

Johan Theorin: Nattefokk

September 9th, 2014

På Åludden, Öland, ble det i sin tid bygget to fyrtårn, og en staselig gård til fyrvokterbolig. Noe gikk galt, så det er bare det ene tårnet som lyser, og det blir sagt at når man ser et flakkende lys i tårnet som er slukket, er det tegn på at noen skal dø. Og siden Öland er et værutsatt sted, og det er god grunn til at fyrtårnene står der de står, er det mange som har dødd ved Åludden. På Åludden gård sitter døden bokstavelig talt i veggene. Katrine og Joakim Westin får merke dette på livet. De kjøper gården, tar med seg de to små barna sine, flytter til Åludden, og jobber med å pusse opp gården. Så skjer det en stygg ulykke, og noen dør.

Nyansatt lokalpoliti på nylig gjenåpnet lokalpolitistasjon, Thilda Davidsson, barnebarn av gamle Gerlof Davidsson, etterforsker både hendelsene på Åludden, og en innbruddsbølge på øya. Og jammen blir det ganske skummelt til tider.

Johan Theorin har nemlig skrudd sammen en skikkelig spøkelseshistorie, ved siden av det vanlige kriminalmysteriet, og her får de døde minst like mye plass som de levende. Bra med action blir det også til tider. Theorin trykker på flere knapper enn vanlig i en krimbok, og mordmysteriet, hvis det da er et mord, blir bare et lite sidespor i hovedfortellingen.

Anbefales!