Johan Theorin: Blodleie

September 15th, 2014

Per Mörner har sitt å stri med. Arbeidet hans er ikke så mye å skryte av – han er telefonintervjuer. Datteren er på sykehuset. Hun er alvorlig syk, men legene finner ikke helt uttav hva det er. Pers far, en rufsete, gammel pornograf med slag, mister nesten livet i noe som ser ut til å være mordbrann – to andre liv går tapt i brannen. Som om ikke dette var nok, på vei ut til landstedet i Stenvik på Öland, får Per nesten ihjelkjørt sønnen sin av Max Larsson, en drittsekk i en diger Audi som later som om han er forfatter. Det viser seg at Max, og hans unge, vakre og kreative, om enn litt naive og overtroiske kone Vendela, har bygget nytt digert sommerhus i Stenvik, som nærmeste nabo til Per.

Her er det altså mange tråder som må knytes sammen. Per forsøker å finne ut hvem som prøver å drepe faren hans, mens Vendela søker tilbake til barndommen sin på Öland, gården, kyrne, og alvesteinen ute på alvaret. På siden sitter gamle Gerlof Davidson. Han har flyttet hjem fra aldershjemmet, tilbake til Stenvik. Der leser han sin forlengst avdøde kones gamle dagbøker, og observerer de rike nybyggerne i nabolaget.

Denne boka er tidvis spennende, tidvis flott, på grensen til genial, og tidvis litt for enkel. Max er litt for teit. Vendela er litt for naiv. Disse to framstår nesten som typer, og kunne godt fått litt mer tyngde, selv om får vite mye om Vendelas oppvekst. Per Mörner fremstår som en klassisk antihelt, og er den som redder historien. Han trosser sin fars karriere og skam, han trosser ekskona, trosser sin datters sykdom. Han forsøker å bygge en trapp, både fra steinbruddet og opp til sommerhuset, men også mellom generasjonene, faren hans og barna, til tross for all den smerte og skam som faren har påført ham gjennom oppveksten. Med litt hjelp av Gerlof får vi nøstet alle trådene sammen til slutt, og selv om forfatteren gjør en litt overraskende vri på slutten, slik at det ikke kunne være mulig å gjette hvem skurken er, blir det en kriminalfortelling med noe attåt. Og denne gangen uten alt for mye grøss og gru.

Neil Gaiman: The Graveyard Book

September 14th, 2014

Et småbarn, en liten gutt, er veldig flink til å klatre. Så flink faktisk, at han klatrer ut av barnesenga, aker ned trappa, og setter avsted på oppdagelsesferd på egenhånd. Alle foreldres mareritt, såklart. Men Gutten har ingen foreldre lenger. I samme øyeblikk som han krabber ut av døra, ned på gata, og stabber bortover veien, blir foreldrene hans nemlig effektivt myrdet av en leiemorder, som så går etter gutten. Like ved er en kirkegård. Gutten går dit, og de døde som bor der sørger for at morderen ikke finner ham. Så har han ikke noe sted å være, men får vokse opp blant de døde, under navnet Nobody Owens, eller bare Bod blant venner. Med et koselig ektepar, spøkelsene herr og fru Ownens som fosterforeldre, en vennlig vampyr som verge, og en litt streng russisk varulv som lærer, er han rimelig trygg mot nattens skumle vesener, men de kan ikke beskytte ham for alltid.

Barnevennlig fantasy, litt spennende, litt skummel, litt morsom, og litt trist. Som mye av det Neil Gaiman skriver. Om ikke så veldig dypt, så et ganske fantastisk plot. Tolkien-entusiaster vil kjenne igjen minst en delfortelling i lett omskrevet variant. Kan trygt anbefales, både for Gaiman-fans og barn/unge. Finnes visstnok også i tegneserievariant.

Thore Hansen: Skogland 1-5 + Alvenes lengsel

September 14th, 2014

Skogmannen Gwan er den siste av sitt folk. Alt han hadde har han mistet, og det eneste han ønsker er en ærefull død. Så han oppsøker en drage, for å ta livet av den, eller dø i forsøket. Han dreper dragen. Men i Dragens rede finner han et egg, og en gutt, et menneskebarn, opplagt fanget av dragen som føde til drageyngelet som venter inne i egget. Gwan tar med seg gutten, og oppfostrer ham, først som verge, siden som venn. Og jammen dukker det ikke opp et drageyngel som kjæledyr i denne litt underlige familien også.

Gjennom en serie fantasybøker for barn f.eks i 10-års-alderen, opplever de mange eventyr, der vi finner glemte byer, treffer onde mennesker, flere drager, schimooler, troll, og alver, og mellom slagene hviler man selvsagt ut på et vertshus der ølet er godt, og det alltid er fyr på peisen.

Dette er nydelig fantasy, av og til med alvorlige undertoner, og ikke minst fantastisk illustrert av forfatteren selv. Finner du en samleutgave uten illustrasjoner: Styr unna! Om bøkene ikke lenger er i salg finnes de garantert på nærmeste bibliotek. Anbefales varmt.

Johan Theorin: Bølgerytteren og andre fortellinger

September 14th, 2014

Som så mange andre forfattere skrev Johan Theorin også noveller før han kom i siget med lengre romaner. Denne lille samlingen inneholder litt hummer og kanari. Den beste er kanskje den første, som han også skrev i ung alder. En gutt rir på bølgene. Der, i motsetning til ellers i livet, er føler han at han mestrer. I resten av samlingen er det litt mye forsøk på skrekk og gru for min smak. Noen sjablong-skrekk-historier, noen rare spøkelsesfortellinger. Noen historier nesten fra virkeligheten. Og et lt lite glimt av Gerlof Davidson som får besøk av barnebarn, og skrøner om en fugl.

Ellers er jeg av den ringe mening at Johan Theorin må ha lest alt for mye H.P. Lovecraft i sin ungdom.

Anbefales bare sånn passe etter min smak.

Adding and editing ics sources for Google calendar and Android calendar

September 11th, 2014

I wanted to export a local calendar to my Google calendar, to be able to import it to my Android phone. This was not as simple as I thought it would be, so I have added some notes here, in case I (or others) need to look them up later.

First I wrote a cron script that filtered out the events I wanted, and put them in a well formed mycal.ics file. This file is served over http by Apache. The script aside, here was the first hurdle. ics calendars are imported as UTF-8 by default, according to RFC 5545. Apache’s default character set for plain text is ISO8859-1. So I had to start by adding something like this to the Apache configuration (in my case, a .htaccess file)

AddType 'text/calendar; charset=UTF-8' .ics

The following is a receipt for adding this ics calendar to Google:

Check that your mycal.ics is available by a normal browser. Below, I will use the URL http://example.com/user/mycal.ics as an example.

Now, importing a calendar by URL is strightforward in the Google calendar webui. Log into your gmail account. Click on the apps squares in the top right corner, and select the Calendar app. In the lower left corner, click on the down arrow by “Other calendars”, and select “Add by URL”. In the URL box, paste the URL to your ics file, for instance http://example.com/user/mycal.ics. The calendar should be imported. If you like to give it a readable name, and a custom color, click on the down arrow by your new calendar in the list in the lower left corner.

At this point, you realize that something went wrong. The calendar has not the correct entries. You need to change it, and you do not want to wait for Google to poll the url – that might take days (and I have not been able to figure out when or how often Google does this). But there is no “update now” or “change url” button.

What you have to do is to remove the calendar, and add it anew. But Google does not give you the option to actually remove the calendar. You only unsubscribe from it. If you reuse the same url, you just re-subscribe to the old calendar, and Google will show you the old content without fetching it anew. This means that your URL has to change every time you want to force a poll, like, when you have changed your ics file on the server.

First unsubscripe from your calendar: Click on the settings gear in the top right corner, and select “Settings”. The click on “calendars” in the top left corner. Find your new calendar in the list at the bottom, and click on “unsubscribe” at the right, and answer “Unsubscribe” to the question.

Now add the calendar anew, as described above, but you either have to change the url, like change the name of the ics file, or, if that is not available for you, add an option that will not change the resource at the server serving the ics file. I use to add ?nocache and a number, like this: http://example.com/user/mycal.ics?nocache01.

Each time you change the ics, and want to force an update, you will have to change to url (I add ?nocache02, ?nocache03, etc).

In android, just subscribe to your Google account as normal. Settings -> Accounts -> Google -> username@gmail.com -> Sync Calendar. If you want to force a sync of the calendar only, uncheck and recheck Sync Calendar. I use the standard Samsung calendar S Planner. A new Google calendar will be available under Menu -> Calendars -> Display. Note that if you unsubscribe from a calendar in the Google account webui, you might need to reselect it in the S Planner.

That’s all.

Alistair Horne: Seven ages of Paris

September 10th, 2014

Fra de første steinene ble stablet på Île de la Cité under romerne, til Charles de Gaulle går av. Her er alle de store. De som bygde byen på nytt og på nytt. De som rev den ned. De som knuste den under bombardement. De som satte den i brann. De som gav innbyggerne fungerende kloakk og rent vann. De som startet revolusjon, og de sterke menn som straks tok over. Her er konger, prelater, keisere, ministre, intellektuelle, og revolusjonsråd, som hersket og elsket og horet, som gav blaffen, som startet krig, sluttet fred, som drepte, og som ba paver, elskerinner, og koner, om folatelse etterpå. Men her er også de som hoppet mellom steinene i sølete gater som manglet brolegging, de som tigget på plassen utenfor katedralene, de som døde av sult, tæring, tuberkulose eller overfall, bøndene, legene, ranerne, steinhoggerne, kremmerne, kjoledesignerne, skriverne, graverne, bakerne og grovsmedene.

Historien om Paris er historien om Frankrike, og historien om Frankrike er historien om Europa, i alle fall i grove trekk. Dette er en helt fantastisk bok, og anbefales på det varmeste.

Johan Theorin: Nattefokk

September 9th, 2014

På Åludden, Öland, ble det i sin tid bygget to fyrtårn, og en staselig gård til fyrvokterbolig. Noe gikk galt, så det er bare det ene tårnet som lyser, og det blir sagt at når man ser et flakkende lys i tårnet som er slukket, er det tegn på at noen skal dø. Og siden Öland er et værutsatt sted, og det er god grunn til at fyrtårnene står der de står, er det mange som har dødd ved Åludden. På Åludden gård sitter døden bokstavelig talt i veggene. Katrine og Joakim Westin får merke dette på livet. De kjøper gården, tar med seg de to små barna sine, flytter til Åludden, og jobber med å pusse opp gården. Så skjer det en stygg ulykke, og noen dør.

Nyansatt lokalpoliti på nylig gjenåpnet lokalpolitistasjon, Thilda Davidsson, barnebarn av gamle Gerlof Davidsson, etterforsker både hendelsene på Åludden, og en innbruddsbølge på øya. Og jammen blir det ganske skummelt til tider.

Johan Theorin har nemlig skrudd sammen en skikkelig spøkelseshistorie, ved siden av det vanlige kriminalmysteriet, og her får de døde minst like mye plass som de levende. Bra med action blir det også til tider. Theorin trykker på flere knapper enn vanlig i en krimbok, og mordmysteriet, hvis det da er et mord, blir bare et lite sidespor i hovedfortellingen.

Anbefales!

Arnaldur Indriðason: Irrganger

September 8th, 2014

Reykjavik, Island. Runólfur sjekker opp damer på byen og tar dem med hjem, gjerne i tilnærmet bevisstløs tilstand, siden han mikser remedier i drinkene deres. Vel hjemme tar han for seg av kjødets lyster, uten ofrenes samtykke. En morgen blir han funnet død i senga med overskåret strupe. På åstedet blir det funnet et sjal som neppe er Runólfurs eget.

Siden førstebetjent Erlendur er på fjellet for å finne seg selv, er det Elinborg som må i ilden og løse saken. Det gjør hun også. Mild men bestemt, nøster hun opp både offerets og offerets ofres bakgrunn, og løser saken kurosiøst nok, med nesen.

Dette er bra krim, men jeg blir liksom ikke helt klok på Arnaldur Indriðason. Kanskje er det bare språket og oversettelsen. Selv om språket er korthugd og rett frem, blir etterforskningen likevel fremstilt omstendelig og repeterende. De tidligere bøkene om Erlendur tar gjerne utgangspunkt i en historisk sak som blir rullet opp, og knyttet til nåtiden. Dette grepet blir knapt brukt her, og en historie uten en historie blir litt … tynne greier.

Dette er grei, men ikke genial krim.

Neil Gaiman: Coraline

September 8th, 2014

Coraline Jones flytter inn med Mamma og Pappa i nytt hus. Huset er egentlig et gammelt stort hus som er delt opp i leiligheter, så vegg i vegg bor herr Bobo som forsøker å trene opp sirkus-mus, og et par søte gamle damer. Coraline kjeder seg. Hun har tegnet. Og lest. Og truffet en katt. Mamma og Pappa har ikke tid til å leke eller være sammen med henne. Så Coraline går på oppdagelsesferd. Hun finner en dør. Mamma forklarer at bak døra er det bare en mursteinsvegg. Døra er der fra den gangen før huset ble delt opp i leiligheter. Coraline besøker de gamle damene i stedet. De serverer te, og leser fremtiden hennes i teblader. Det ser dårlig ut, så hun får en påstått magisk stein som beskyttelse. Herr Bobo har en beskjed fra musene hennes. Ikke gå gjennom døra. Men Coraline kjeder seg, så hun går gjennom døra likevel. Det viser seg å være en dårlig idé. For på den andre siden av døra er Den Andre Mammaen. Som er nesten som mammaen hjemme. Og hun er veldig glad i barn.

En blanding av skvett-skrekkfilm og Alice i Eventyrland. Fornøyelig, morsom, og litt skremmende, men ikke verre enn at det går bra til slutt. Heldigvis.

Arthur Conan Doyle: The Adventure of the Sussex Vampire, and other Stories

September 8th, 2014

The Adventure of the Sussex Vampire, and other Stories, og
The Adventure of the Lion’s Mane, and other Stories

To fine små samlinger Sherlock Holmes-noveller tilgjengelig som lydbok, lest av fantastiske Christopher Lee. Selv om jeg hadde lest mange av disse fra før, var det ren nytelse. Anbefales varmt som bare det.