On the third side

Døden skaffer seg en hjelpegutt. Døden selv er selvsagt den morsomste.

Egentlig bare en fortsettelse på den forrige boken.

En bok om en trollmann-oppkomling ved navn Rincewind, og en … turist. Litt hotell-i-særklasse-aktig. Det finnes faktisk ikke grenser for hvor mye trøbbel denne karen kommer opp i. Av og til tar det nesten for mye av. Men ja, ja, artig er det jo.

Kitchen-boy-becomes-hero-type bok, men med en vri: Gutten er ei jente, og er nesten åttende sønn av en åttende sønn (hun og faren har syv brødre). Ved fødselen får hun en trollmannstav av en aldrende trollmann, men vil hun slippe inn på trollmannskolen? Dette er mitt første møte med Pratchett, og om alle bøkene er like gode blir det en fornøyelig tid framover. Montro om ikke jeg setter det som mål å pløye discworld-bøkene framover. Fru Rowling har øyensynlig plukket inspirasjon herfra, om hun vil innrømme det eller ikke.

I retrospekt – etter å ha lest alle bøkene i serien som hittil er gitt ut (dette er postet fror historikkens skyld) – Equal Rites er en av de aller beste bøkene i serien. Kanskje fordi den er litt annerledes. Og Pratchett sine bøker om og/eller for barn er de beste.