Douglas Adams: Last chance to see

Da jeg var liten, dvs f.eks i 1979, hendte det at jeg satt sammen med Pappa og så David-Attenborough-dokumentarer, og pappa sukket at “nå skulle vi jammen hatt farge-tv”. Noen år før jeg ble født tok han Cand. Real. på en måke eller alke eller noe på Svalbard. Jeg vokste opp med en ornitologi og naturvern som en del av oppdragelsen, og vi koste oss med naturprogrammer, etter hvert til og med i farger. Og jeg husker det som en helt utrolig positiv del av livet mitt. Senere ble jeg ingeniør og jobbet etter hvert med datamaskiner. Og leste nerdebøker som the Lord of the Rings og the Hitchhiker’s guide to the Galaxy.

Med en slik bakgrunn er det vanskelig å ikke rett og slett elske denne boka. Douglas Adams er nok mer kjent for Hitchhiker’s-bøkene. Her har han reist over hele verden sammen med et radio-team fra BBC og en zoolog for å se på dyr og fugler som er i stor fare for å bli utryddet. Med Adams som skribent er det hele selvsagt fantastisk morsomt, samtidig som problemstillingen blir belyst grundig nok til å være en tvers gjennom seriøs bok. Kanskje satte boka (og radioprogrammene) en viktig sak på dagsorden da den ble gitt ut. Jeg hadde ikke hørt om den før jeg kom over den.

Douglas-Adams-entusiaster bør ha denne i bagasjen, da den viser hans vanvittige vidd, men her anvendt på den virkelige verden.

Leave a Reply