Archive for February, 2008

Ingunn Aamodt: Den andre store pulverheksboka

Wednesday, February 20th, 2008

Det er kanskje litt underlig å skrive noe om denne vesle boka, men ungene fikk den til jul, både på papir og som lydbok. Pulverheksa er et funn i seg selv. Geniale bøker for de små. Lydbokutgaven er et funn også for de voksne som pent må høre på mens ungene sitter fjetret i baksetet. Trikset utgiverne har gjort er å bruke kjendisparodier i rollene som pulverheksas venner. Dermed blir det moro for store og små, med Jostein Pedersen som krokodillen, Ole Paus som grønnskollingen, Rolv Wesenlund som politimannen, og mange andre. Det topper seg ganske hysterisk med en viss avgått LO-leder som ertekrok (!!) i “Pulverheksa og plageånden”. Anbefales for store som har små.

Astrid Lindgren: Mio min Mio

Wednesday, February 20th, 2008

Jeg fant ved en tilfeldighet ut at jeg hadde et hull i barnelærdommen min: Jeg hadde ikke lest Mio min Mio. Dette er fantasy av beste merke for ganske små barn. De slemme er veldig slemme, og de snille er veldig snille.

Stakkars lille foreldreløse Bosse blir ignorert av de slemme steforeldrene sine, men blir tatt med av en ånd til Landet i fjerne, der det viser seg at han er den forsvunnede prinsen av den snille kongen. Alt vel så langt, men så viser det seg at det finnes en ond ridder i Landet utenfor.

Her er det mye stoff man kan tolke seg i hjel på. Bibelen og ikke minst Tolkien er klassiske referanser. Et tårn med et skummelt øye i. Magiske sverd som flammer som ild, en flukt gjennom hemmelige huler i fjellet, ridder og væpner inn i ondskapens rike. Høres kjent ut, ikke sant? Samtidig flott bruk av klassiske eventyr-triks, som gjentakelser i ord og handling, dyr og trær som hjelper helter i nød, sju låser og sju vakter, osv. Og selvsagt ender det helt bra til slutt.

Anbefales svært varmt, både for voksne og barn.

Anne-Kat. Hærland: Krig og fred og religion og politikk og sånn

Wednesday, February 20th, 2008

Har du sett nytt på nytt er det ikke så mye nytt i denne boka. Tenk deg en bok full av akurat det. Frk. Hærland har mye på hjertet, og er en mester i å sette opp stråmenn som så kan slåss mot hverandre. Argumentasjonen er i passasjer helt herlig. Andre ganger er hun bare platt. Men om du liker NpN er det, vel, grei underholdning, men ikke noe mer. Men les den fort, for den er litt 2005, og hvor lenge husker du hva som skjedde dét året?