Jon Michelet: Mordet på Woldnes

Jeg leste en av de tidlige Thygesen-bøkene for omkring 10 år siden. Den var bare sånn passe, og knapt nok det. Denne boka er av en helt annen støpning. Ville Thygesen har blitt en gammel mann med prostatakreft og tynt hår. I ekte Miss-Marple-stil blir han invitert for å etterforske et drap i den gamle herregården Woldnes i Østfold, som har blitt bygget om til privatklinikk for de velstående. Stilen er full av selvironi, og nevner Agatha Christie flere ganger. Noen av typene kunne like gjerne vært hentet fra Dame Mary Clarissas bøker. Gamle Thygesen er blitt lun og koselig, og jammen nøster han opp trådene der Kripos mer eller mindre hadde gitt opp.

Det er ingen veldig munter slutt på selve mordmysteriet (hvorfor skulle mord være muntert, forresten), men kronen på verket, epilogen, er verdt boka i seg selv. Vakkert, vakkert, så det nesten smaker Odd Børretzen av det. Flott og anbefalt.

Tags: , ,

Leave a Reply