Lars Saabye Christensen: Modellen

Peter Wihl er en berømt maler, og bor, tilsynelatende lykkelig, med sin kone og sin datter. Så får Peter underlige anfall, og etter hvert en diagnose som for ham er like alvorlig som døden.

Det kan sies mye om denne boka. Den er “rik”. Den har for det første et fantastisk språk. Nesten, men ikke over kanten svulstig, poetisk, av og til nesten ubeskrivelig vakkert, og likevel uten at det mister sin verdi ved å gå over grensen. Samtidig er den symboltung, og den som ser etter metaforer, frampeik og tolkninger kan kose seg i det ene særemnet etter det andre. Et hovedmotiv er scenografien rundt en oppsetning av “Villanden” på Nationaltheatret, og som hos Ibsen lurer selvsagt katastrofen i bakgrunnen hele tiden. Boka er også en historie om betydningen av lys og farger, og beskrivelsen av disse er fantastisk levende.

Boka er en klassisk tragedie, i ordets desidert mest positive betydning. Løp og les!

Leave a Reply