Archive for September, 2008

David Eddings: Enchanters’ End Game (The Belgariad part V)

Monday, September 29th, 2008

Garion, Belgarath og Silk er på jakt etter den slemme guden Torak, og sniker seg gjennom landskapet, mens Polgara og Ce’Nedra lager krig for å avlede oppmerksomheten. Det tristeste i denne boka er egentlig nedslaktingen av de slemme fiendene. Disse er riktignok mennesker, men ser ikke ut til å være verdt noe særlig, og det er bonus til dem som tar livet av flest, og særlig murgoene, de er noen skikkelige dumme typer. Drep og drep.

Det er ikke spesielt vanskelig å gjette hvordan det går i den endelig tvekampen til slutt. Og så er det prinsessa og hele kongeriket.

Oppsummering av alle bind: Det desidert mest interessante med serien er teologien bak, og hvordan de forskjellige folkeslagene fremstiller sin gud i sine hellige bøker. Guden Ull, og hvordan han tar til seg vesenene som mangler noen gud, og dessuten hans forhold til andre gudene er en fin vri. Den kraftige skjebnetroen hos de viktigste skikkelsene er også interessant. Eddings’ guder er ikke særlig allmektige når det kommer til stykke.

Bøkene, og særlig de to siste, er ellers alt for kraftig preget av å være skrevet som serier av ganske frittstående episoder med alt for lite sammenheng. Skulle man laget film av dette er det ikke spesielt vanskelig å kutte ut store deler av handlingen, uten at dette virker det minste inn på den store sammenhengen.

Jeg har liksom ikke klart å bli helt hekta, og tror jeg styrer unna andre bøker av Eddings.

David Eddings: Castle of Wizardry (The Belgariad part IV)

Monday, September 29th, 2008

Trollmannen Belgarath er litt sliten etter kampen mot den slemme trollmannen i forrige bok, og Polgara har hendene fulle med et lite barn noen må ta seg av, så Garion må klare seg litt på egenhånd, og skremmer de slemme prestene litt. Så bærer det til Riva som er über-kongesete for hele Vesten. Garion får endelig med seg at det faktisk er han er kongen som kommer tilbake fra eksil, og at han dessuten skal gifte seg med den ekstremt bortskjemte Ce’Nedra. Etter forlovelsen, og en del sutring, finner Garion ut at det er profetert at han skal ut og drepe den onde guden Torak. Like greit å få det overstått, så han setter ut med Belgarath, som forresten ikke var så syk likevel når det kom til stykket, samt Silk. Damene blir sure, men Ce’Nedra bestemmer seg for å støtte forloveden likevel, og lager en avledningsmanøvre ved å starte krig. Her går det parodiske over i det absurde, og det topper seg idét Ce’Nedra insisterer på å få rustning med større pupper en hun egentlig har.

Jadda. Morsomt i alle fall.

David Eddings: Magician’s Gambit (The Belgariad part III)

Sunday, September 28th, 2008

Neste etappe i turnéen til Garion & Co. Ikke så mye mer å si om det. Tyven er lokalisert, og det er bare å hente edelstenen som er stjålet. Med seg på laget får de en religiøs gærning som heldigvis kan gå gjennom fjell, og ta med seg ting ut derfra. Det er fint, for Silk, en annen på laget, havner i trøbbel og må hentes ut. Hennes keiserlige høyhet prinsesse Ce’Nedra er stadig en bortskjemt dritt og får ikke være med på moroa, men må vente i hulene til gærningen. Så er det bare å finne de skjulte hulene og snike seg inn i det skrekkelige slottet til den onde trollmannen, før det endelige, nåja, det er et par bøker igjen, oppgjøret mellom den snille og den slemme trollmannen.

Det blir litt parodisk underveis, men grei fremdrift.

David Eddings: Queen of Sorcery (The Belgariad part II)

Sunday, September 28th, 2008

Garion, nå også kjent under sitt familienavn Belgarion, sønnesønnesønn-ganger-ørten-i-mente av trollmannen Belgarath, og veldig grandnevø av hans datter Polgara, er på jakt etter tyven som har stjålet “The orb of Aldur”, som i sin tid nedkjempet den onde guden Torak. Med på laget har han en gruppe gode hjelpere fra de forente kongedømmene omkring. Her er det både prinser og riddere, hestevisker og en kjempe som kan bli til en bjørn, og jammen blir det kastet inn en liten keiserlig prinsesse underveis også. Hun heter Ce’Nedra og er en skikkelig bortskjemt drittunge. Jammen er det bra at tante Polgara er med og kan sette henne på plass. Snart er det bare Ce’Nedra og Garion som ikke har skjønt tegninga om det gamle profetiet at prinsessen skal møte kongearvingen som kommer tilbake fra eksil. Gjengen drar på turné fra konge til konge for å samle støtte til krigen som snart kommer. Underveis passer Garion på å bli kidnappet til et skikkelig Conan-eventyr der Polgara til slutt befrir ham fra slangedronningen, og bekjemper slangeguden med det samme.

Det er stadig litt underholdende, men jeg klarer ikke helt å få det til å ta av.

David Eddings: Pawn of Prophecy (The Belgariad part I)

Sunday, September 28th, 2008

Stakkars Garion. Han er foreldreløs, og vokser opp i sin tante Pol sitt kjøkken på gården til bonden Faldor. Ingen far eller mor i sikte, og dessuten er det middelalder. I kjøkkenet blir han satt til å vaske gryter, så det er ikke rart at han blir en sutrekopp, og synes litt synd på seg selv, selv om han er en populær lekekamerat blant de andre barna på gården. En dag dukker det opp en gammel historieforteller og vagabond som Pol kaller en “Old Wolf”, men som hun ser ut til å være svært glad i. Etter en del hendelser må Wolf og Pol ta med seg Garion på langtur, og det viser seg at Wolf er den eldgamle trollmannen Belgarath, og Pol er datterens hans, Polgara, og så er vi i gang med en klassisk fantasy. Garion viser seg å ha interessant slektskap og blir forfulgt av mørke ryttere, men får heldigvis selskap av mektige venner som hjelper til underveis.

Underholdende nok, men litt forutsigbart, kanskje.

J.R.R. Tolkien: Ringdrotten

Tuesday, September 9th, 2008

Årets Tolkien-godbit for meg er den nye oversettelsen av The Lord of The Rings. Jeg har lest og omtalt den engelske utgaven flere ganger tidligere, så jeg skipper omtale av selve historien.

Først et par ord om den tekniske kvaliteten på boka, som desverre er litt dårlig. Den lider av slurv fra forlaget sin side. Her finner man xml-markup i innholdsforetegnelsen. Siden med Fëanors alviske skrifttegn mangler fra tillegget. Ættetrærne har svært dårlig trykkekvalitet, og ser ut som kraftig forstørrede jpeg-bilder. Det er dessuten av og til småfeil i teksten som burde vært plukket opp før boka ble trykket. Med forbehold om kasusregler er det f.eks neppe riktig at Galadriel sier “God natt” i en setning, og “God nott” i neste.

Så litt om språket. Boka har blitt kalt en oversettelse til nynorsk. Det er for upresist. Det er som gå til en velfyllt ostedisk i en fransk delikatessebutikk og si at “her har vi Cheddar”. Boka er ei blomstereng av dialekter og språkhistorie. Hobbitene i Heradet snakker som de gjør i Ål i Hallingdal, men med nyanser etter sosial og geografisk tilhørlighet. Alvene snakker Ivar Aasens Landsmål. Orkene snakker et grisete Vika-mål fra forrige århundreskifte. Oversetteren har tatt Tolkiens pekepinner på oversettelse, og trukket dette så langt han har tort, og så litt til. Dette gir en frodighet og frihet til språket som er uten sidestykke i det jeg har lest i mitt liv, og det er bare å ta av seg hatten, for dette er fantastisk godt arbeid.

Groven er ikke redd for å gå inn og gjøre kosmetiske endringer der det trenges for å få teksten til å fungere på norsk. Han har f.eks gjendiktet Bilbos dikt i Rimnadal, og lagt til et par strofer som ikke finnes i originalen, og slike grep løfter oversettelsen enda et par hakk.

Det går litt trått før man venner seg til språket i begynnelsen, men når man har kommet i gang er det bare å nyte.

Boka anbefales selvsagt for alle Tolkien-fans, men også for alle som vil ha en stor språkopplevelse.