China Miéville: King Rat

Dette er en … rik bok. Det er en fabelaktig bok. Det er en film-noir-bok. Det er en bok om å sykle i London. Det er en bok om å savne, men ikke forstå sin far. Det er en mørk skildring i grenseland mellom horror og fantasy. Det er en fantastisk beskrivelse av Drum’n Bass. Svært spennende, passe grusom. Om noen gudforby skulle lage film av den noen gang, blir det med 18-års grense.

Saul kommer hjem til sin far, men finner leiligheten kald. Ettersom han er litt rusa, og ikke har lyst til å snakke med faren, går han heller og legger seg. Han blir vekket av politiet som antar at det er han som har kastet faren ut av vinduet. Leiligheten ligger i 6. etasje. Mistenkt for drap rømmer han så fra varetektscella, til sin egen store overraskelse, med med hjelp av en skikkelse som påstår han er onkelen hans, og at han er arving til rottenes kongerike.

Her er det fabelskikkelser fra mytologi fra flere verdensdeler. Her er voldsom død. Her er et levende, aggressivt sprudlende, muntlig språk. Her er savn etter makt, og savn etter fellesskap. Her er blod og søppel og stanken av kloakk. Om noen skulle ønske å lete etter allegorier i denne fortellingen, vil de sikkert kunne fråtse, men det trengte ikke jeg gjøre, for historien står fjellstøtt på egne bein, uten å behøve å være bilde på andre ting.

Anbefales varmt for dem med sterk mage.

Tags:

Leave a Reply