Archive for March, 2009

P.D. James: Det svarte tårnet

Saturday, March 28th, 2009

Adam Dalgliesh slipper ut fra sykehus etter å ha vært alvorlig syk. Han får brev fra en gammel prest han kjente fra guttedagene, og bestemmer seg for å tilbringe rekovalenstiden hos ham. Når han kommer fram er presten død, og det skjer underlige ting i institusjonen han var tilknyttet. Dalgliesh blir etter hvert motvillig trukket inn i omstendighetene, og det er vel ingen bombe at flere enn presten må bøte med livet før historien kommer til enden.

Dette er en svært god krim, og holder glatt koken selv om den er nesten like gammel som meg. Lesere som har lest mye Agatha Christie får raskt mistanke om hvem morderen er, men motivet og sammenhengen forblir en overraskelse helt til slutten. P.D. James glimrer med pennen når hun beskriver landskap, personal og pasienter og deres tanker og følelser, og jeg tar meg av og til i å tenke med gru på hvordan hun ville ha beskrevet meg selv, om jeg hadde vært rollefigur i en av hennes bøker.

Gammel krim er eldst. Glimrende som påskekrim.

Patricia Cornwell: Post Mortem

Wednesday, March 25th, 2009

Rettsmedisineren Kay Scarpetta, leder for rettsmedisinsk institutt i en småby i sørstatene får forelagt nok et lik med samme varemerke som de tre før. Stump vold, voldtekt og kvelning. En sinnsyk massemorder er på ferde. Sammen med drapsetterforskeren Pete Marino må de nøste opp saken og røyke ut morderen. For å komplisere sakene må Kay samtidig agere mor for sin 10 år gamle niese, og på instituttet må hun kjempe en politisk kamp mot hennes overordnede som ønsker henne kastet.

Den første boka om Kay Scarpetta, fra 1990. Ikke en dårlig debut, og til og med litt spennende etter hvert, om enn kanskje uten de helt store overraskelsene. Jeg stusser litt over det svært tette samarbeidet mellom rettsmedisinerne og politiet. Kay deltar svært aktivt i etterforskningen. Det er kanskje slik i USA? Forfatteren er nøye med detaljer, og sparer ikke på blod og gørr under obduksjonene og tankene Kay gjør seg underveis. Det er tilsynelatende gjort god research, selv om det er noen biter av detaljene rundt datamaskinen og databasen som brukes på instituttet som virker litt, vel, komiske kanskje, i dagens lys. Det blir ikke bedre av å oversette DOS- og SQL-kommandoer til norsk.

Jeg kommer til å lese flere av Scarpetta-bøkene, jeg.

Today’s munin tip: Collecting similar graphs

Wednesday, March 25th, 2009

At a weekend, usually at saturday night, just after the kids are in bed, or you have arrived at the local pub and got a pint served, the monitoring system pages you, and tells you that the disk of one of your database partitions is filled to the rim, and that database will crash within minutes unless you fix it.

Now, since you have Munin installed, this could of course be avoided, by watching the graphs, and even looking into the future. But since you are responsible for a lot of other things, browsing those graphs may be tedious.

I threw together a small perl script that may help, at least a bit. It won’t read the graphs for you, but it collects them in a central page for quick browsing.

Just run it like this (or put it in cron)

gen-graph-collection.pl df

df is just an example. You might run it on any munin plugin you have graphs for. You will get a page of colletions at http://your.host.tld/path/to/munin/collection.html Read that page every thursday, and you might drink that pint in peace.

If the page doesn’t fit to your screen, buy a bigger one, or switch to Firefox, and use CTRL+mouse-scroll-up/down to zoom.

Yeah, and that script has probably lots of ugly bugs. Use with care.

Jan Egeland: Ulvenatten

Thursday, March 19th, 2009

Ganske velskrevet thriller om gisseldrama i Oslo Sentrum. Et populært battprogram i den norske TV-kanalen ABC blir kapret av Tsjetsjenske terrorister i beste sendetid, og det hele blir direktesendt til hele verden.

Boka er svært grundig bygget opp, med masse research og detaljer som sikkert er ganske så nøyaktige, men det blir litt overlesset fra tid til annen. Det er f.eks ikke nødvendig å hele tiden messe opp hvor man er og hva klokka er for annethvert avsnitt, eller å angi en NTB-melding eller en epost i verbatim, inklusive avsender og antall tegn. Noen litt drøye friheter har forfatteren også tatt seg for å få det hele til å henge sammen. Er det sannsynlig at den russiske ambassadøren plumper ut med opplagt sensitive hemmeligheter til en journalist, selv om denne er en gammel venn? Og dersom et fly nødlander på en flyplass i Norge, vil ikke dette automatisk utløse en storm av brannbiler og ambulanser?

Minst et par grener i handlingen er unødvendige for sammenhengen, og kunne sannsynligvis vært sløyfet for å gjøre den strammere. Den obligatoriske konspirasjonen kommer litt for tydelig fram litt for tidlig, men om man svelger dét blir det ganske bra underveis. De beste delene er de historiske tilbakeblikkene. Vi kunne også gjerne blitt bedre kjent med følelseslivet til hovedpersonene. De blir sjelden mer enn typer, noen ganger nesten klisjéer.

Dette er en grei thriller. Ikke helt fantastisk, men godt tempo og mye bra spenning. Grei tidtrøyte. Men den setter neppe den Tsjetsjenske saken på dagsorden.

Henning Mankell: Den femte kvinnen

Wednesday, March 11th, 2009

En gammel mann går til fugletårnet sitt om natten for å se fuglene trekke sørover over Skåne. Han kommer aldri fram. Politiet finner ham i en grøft, spiddet på bambuspåler som i en asiatisk rovdyrfelle. Slik begynner en lang og slitsom etterforskning for Kurt Wallander og etterforskerteamet hans.

Temmelig typisk Wallander-bok fra Mankell. Velskrevet og ganske spennende. Vi ser morderens skritt, og hvordan politiet famler underveis. De beste passasjene er imdlertid de som beskriver Wallanders liv. Hans mangel på regelmessig søvn og måltider, samarbeidet med kollegene, hans forhold til faren, datteren og kjæresten i Riga, og savnet etter et liv med hus, hund og hustru og en bil som ikke til enhver tid er på sammenbruddets rand. Passe deler av personlighet, og den langsomme opprullingen av mordsaken, gjør boka til en bra leseopplevelse. Ikke svært annerledes andre Wallander-bøker, men en av de absolutt bedre i serien.

Anne Holt: 1222

Wednesday, March 11th, 2009

Etter en togulykke blir de rammede innlosjert på høyfjellshotellet på Finse. Samtidig kommer den verste snøstormen i manns minne, og de er helt isolert fra omverdenen. Så begynner folk å dø. Flaks at det finnes en pensjonert rullestolbruker ved navn Hanne Wilhelmsen på stedet.

Til forskjell fra den forrige Hanne Wilhelmsen-boka fra Anne Holt er dette en veldig godt skrevet kriminalroman. Og dette er ikke først og fremst på grunn av intrigen. Den er oversiktlig og grei, og den som ikke har gjettet hvem som er morderen når man kommer til siste akt har ikke fulgt skikkelig med underveis. Som en kvinnelig Poirot (og ikke uten humoristiske sidespark til nettopp Agatha Christie) lytter, snakker og iaktar Hanne, før hun avslutter som Poirot ved å peke ut morderen i peisestuen når alle er tilstede.

Nei, selv om intrigen er grei, er det først og fremst det at Hanne Wilhelmsen her blir fremstilt glitrende i jeg-perspektiv. Vi får se hvordan hun har lukket seg inne etter skyteepisoden som lenket henne til rullestolen, og hennes følelser og behov blir nydelig beskrevet, så leseren nærmest lukter og smaker det samme som henne.

Dette er en glimrende krim, der Anne Holt gir Hanne Wilhelmsen oppreising etter langt sykefravær. Måtte det komme flere bøker i samme stil.

Anbefales varmt for krimelskere, både fra Agatha Christie-leiren, og gamle Anne Holt-fans.