Archive for April, 2009

Jan Guillou: Den indre fiende

Thursday, April 30th, 2009

Eva Tanguy slutter i jobben i det svenske økokrim – den nye regjeringen har bestemt seg for å legge ned virksomheten, og blir mer eller mindre frivillig flyttet over til sikkerhetspolitiet. Her leder hun avhørsgruppen som undersøker de anholdte i Sveriges påstått mest alvorlige sak noen sinne. Sikkerhetspolitiet har nemlig anholdt den svenske grenen av al-Qaida, og tauet inn en haug, for leseren, opplagt uskyldige mørkhudede svensker.

Forfatteren legger ikke fingrene i mellom. Her skjer det ene groteske juridiske overtrampet etter det andre, alt mulig på grunn av de nye terrorlovene som ble innført etter angrepet den 11. september. Eva trekkes mellom sin egen rettsfølelse, sin profesjonalitet som avhører, og sitt vennskapsforhold til den venstreradikale journalisten Erik Ponti og hans og sin manns vennekrets.

Bokas svakeste side er Evas mann, en pensjonert fremmedlegionær, som framstår som intellektuell superhelt, hjemmepappa, mesterkokk, stjerneforfatter, osv, fullstendig uten lyter, og helt ut av proporsjoner. Det blir nærmest ufrivillig komisk, og blir litt grellt mot alvoret i resten av boka.

Et annet litt frustrerende element er at de som faktisk gjør noe aktivt for å forhindre justismord og opplagt gal anvendelse av paragrafer, tilhører en utvalgt kulturelite, en gruppe besserwissere som feirer hverande, fråtser i dyr vin og ferierer på Korsika. De andre som griper aktivt inn mot “øvrigheta” er bare voldelig pøbel. Hvis målsetningen til forfatteren skal gripe meg mer direkte, ville jeg etterlyse en mer “folkelig” innfallsvinkel med et bredere engasjement. Folk flest er ikke nødvendigvis bare idioter, selv ikke de som ikke kan Kafka på rams.

Denne teksten er skremmende og viktig, fordi den på den ene siden viser noe som framstår som helt uvirkelig, men samtidig ikke spesielt usannsynlig. Det er bare å henge seg på og lese, og håpe at det går bra til slutt. Kanskje er det fordi forfatteren føler så sterkt rundt det han skriver om, at teksten kunne vært mer polert underveis.

Ikke Guillous beste bok litterært sett, men anbefales altså likevel sterkt for alle som er opptatt av samfunnsutviklingen i vår tid.

Håkan Nesser: Menneske uten hund

Thursday, April 30th, 2009

Bok nummer en i Barbarotti-kvartetten. Men Gunnar Barbarotti kommer ikke inn i historien før vi nærmer oss halvveis. Og da har vi rukket å bli kjent med en trist familie. Under familieselskapet like oppunder jul, der en nypensjonerte læreren og hans svært vellykkede datter feirer felles fødselsdag, forsvinner den realityskandalerammede sønnen, og et av barnebarna med bare en dags mellomrom. Vi blir godt kjent med de enkelte personene, og forfatteren gjengir deres følelser og liv svært naturtro. Jeg faller særlig for den fjorten år gamle Christoffer som lever i skyggen av sin storebror. Veldig bra.

Barbarotti, når han til slutt entrer scenen, er like avslappet og fin som i etterfølgeren.

Her vet leseren på forhånd mer eller mindre hva som skjedde, og må observere hvordan etterforskningen snirkler seg fram. Mot slutten blir det likevel svært spennende.

Dette er en svært god bok. Anbefales varmt.

André Bjerke: Enhjørningen

Thursday, April 30th, 2009

Det er alltid en fryd å lese André Bjerke, nesten uansett hva det er. Her møtes fire herrer til et slag bridge, en forfatter, en psykolog, en journalist og en forretningsmann. Men kortspillet ender i stedet opp i en diskusjon om det uforklarlige, og de tilstedeværende forteller hver sin historie, mens psykologen prøver å plukke fortellingene i biter etterpå. Her kommer på løpende bånd en nydelig spøkelseshistorie, en sjalusifortelling, og en journalistisk etterforskning, alle med et islett av det uforklarlige.

André Bjerke i storform! Løp til antikvariatet!

Jonas Lie: Kommandørens døtre

Friday, April 17th, 2009

Cecilie Witt er grundig forelsket i den staute men alvorlige løytnant Fasting, men hun blir strengt fulgt opp, og moren og broren formaner henne, så hun ikke får utfolde seg. Søsteren Marthe må også avvise sin hjertes utkårede, og elendigheten vil ingen ende ta. Man får litt lyst til å rope til dem, MEN SÅ SNAKK SAMMEN, DA!

Jeg tror Jonas Lie var knallaktuell og en sterk litterat og samfunnskritiker da han fulgte opp Camilla Collett sin Amtmannens Døtre med denne boka. Men i dagens samfunn slår den inn åpne dører, og kan lett få komisk skjær av kostymedrama i svart/hvitt en torsdagskveld på NRK2, med høy ballkjolefaktor og eplekjekke herrer i uniform. Det er selvsagt blodig urettferdig det hele, og vi føler hjertelig med hovedpersonene, Cecilie og Marthe. Men så er det forbi.

Anbefales sannsynligvis som særemne i videregående.

Håkan Nesser: En helt annen historie

Thursday, April 16th, 2009

Politibetjent Gunnar Barbarotti bor i den svenske byen Tjymlinge. Rett før han drar på elskovsferie med kjæresten sin mottar han et besynderlig brev der et mord blir annonsert. Før han kommer tilbake fra ferien har drapsmannen gjort alvor av trusselen. Så kommer det flere brev, og en seriemorder ser ut til å være på ferde. Parallelt med historien får vi presentert en reiseskildring fra Bretagne, som etter hvert tar alvorlige vendinger, og sammenhengen til drapene Barbarotti etterforsker, virker klar.

Det er mange gode ting å si om denne boka. Den har et levende språk. Den er mer avslappet enn de nært beslektede Wallander-bøkene til Henning Mankell. Barbarotti er en likanes kar, og dette bærer boka fram, og gjør den svært leseverdig. Han har sitt å stri med, men tar en dag av gangen, møter kriser med humor og omtanke, og ting ordner seg. Han er ingen helt, og heller ikke noe etterforskningsgeni, og mot slutten er det ikke en gang han som løser saken. Den blir nøstet opp enkelt og genialt, og etter at man har fått sammenhengen er det nesten fristende å lese gjennom en gang til for å lete etter ledetråder som er lagt ut.

Avslutningsavsnittet er storartet.

Anbefales – jeg skal lese mer Nesser også, jeg.

Knut Nærum: De dødes båt

Thursday, April 16th, 2009

Klassisk lukkede rums (vel, øys) mysterium med den rumpefikserte Kjell Nilsen, kjent fra Nærums forrige krimparodi Døde menn går på ski. Nilsen er fungerende vaktmester på kosmetikkdronningen Malin Mellers landsted på en øy i sørlandsskjærgården. En spøkelseshistorie, og så begynner folk å dø. Kraftig Bernard-Borge-inspirert, og svært morsom. Kan også brukes til å skjerpe hjernecellene som et klassisk Dorothy L Sayers’ mysterium.

Anbefales