Archive for May, 2009

Gert Nygårdshaug: Kiste nummer fem

Wednesday, May 27th, 2009

Skarphedin Olsen er i femtiårene. Han er erfaren spesialetterforsker ved KRIPOS. Det har gått et halvt år siden han mistet sin kone og datter. De ble brutalt myrdet. Siden har han vært psykotisk, uten skikkelig kontakt med omverdenen, men til slutt blir han erklært frisk nok, i alle fall tilsynelatende, til å arbeide igjen. Det blir funnet flere hodeløse lik, men det legges et lokk av sikkerhet, såkalt KISTE over saken. Skarphedin må grave, først i team, deretter alene, og med livet som innsats.

Her er det mye … rart. Gert Nygårdshaug leker seg igjen. Her er det saftig språk og masse humor. Skarphedin selv er gourmet på sin hals, for ikke å si gane, og fôrer f.eks sine medarbeidere med dyr Stilton-ost, eller lukt av rå harr, for å få hjernevinningene i gang. Kjente omgivelser fra Oslo, deriblant eksisterende navngitte restauranter og caféer, som Lofoten Fiskerestaurant og Café Noahs Ark, samt Ingierstrand Bad, liver opp. Det er nesten så man skulle sjekke om de kuliminariske anbefalingene stemmer med virkeligheten. Historien er krydret med så forskjellige ting som nynazister og drapsriualer fra Maya-kulturen. Det kan virke litt underlig at en såpass erfaren medarbeider går solo i opplagt svært farlige omgivelser, og plottet halter litt mot slutten, der det går litt fort i svingene. Litt roligere progresjon i siste halvpart, og en full opprulling og klargjøring til sist hadde gjort historien mer fullendt. Boka er likevel svært underholdende, og det holder til godkjent, og vel så det.

Boris Akunin: The State Counsellor

Monday, May 25th, 2009

Moskva, 1881. General Kharpov, nylig utnevnt til guvernør av Sibir blir myrdet, og Erast Petrovitsj Fandorin, etatsråd for Moskvas ubestridte leder, tsarens bror, må forsøke å spore terroristnettverket og finne morderen før prinsen blir avsatt for svakt lederskap. Fandorin blir ledet, forledet, hjulpet og motarbeidet av de to store konkurrerende politiorganisasjonene, det uniformerte politiets sikkerhetsavdeling, og det hemmelige politiets avdelinger for rikets sikkerhet. Fandorin får bruk for både politisk kløkt og et par ninjatricks underveis.

Her er det agenter og dobbeltagenter og trippelagenter i John le Carré sin ånd. Samtidig låner forfatteren litt av Frederick Forsyth sitt gamle grep med å gi terroristen et ansikt, så leseren fort får sympati i flere retninger. Og hvem som virkelig er skurken er selvsagt en overraskelse. Samtidig får vi en del frampeik mot hvordan det kan gå om ikke Russland ender politisk retning. Ikke så vanskelig å være enig siden både forfatteren og leseren sitter på den historiske fasiten.

Spionthriller er en ny genre som Akunin putter sin kjære Erast Petrovitsj i, og det er svært vellykket. Selv om det er forvirrende mange navn og titler å holde greie på, er regien ganske stram, og resultatet blir svært leseverdig. Anbefales.

The usage of Varnish revisited

Wednesday, May 20th, 2009

Varnish is a high-performance HTTP accelerator. Working with Varnish is part of my day job. Among other things, I maintain the packages for Fedora and EPEL.

Some months have passed, and it is time to run my poking scripts again, looking for sites that run Varnish. There is no deep magic here. I just parse the available top lists that I know of, and peek at the HTML headers of the sites that are listed. If there are subsites linked from the front page of the site, I scan them too. This means that twitter.com shows up, though Twitter only runs Varnish on its search site. Subsites with a Varnish match are shown in parenthesis in the results.

For the Nordic countries, I have found quite good lists, that is, upload result lists from the probably most visited media sites in the respective countries. Remember of course, that these are generally pay-to-be-included lists, and there may exist sites with far more hits than the ones listed.

For the rest, I have used Alexa and Netcraft’s toolbar users’ lists with main sites summed up. With a few exceptions, they are a bit less interesting, as global .com and .net sites tend to cover most of the top 100 entries anyway.

Now for the results. Varnish is sponsored by large Norwegian sites, so it is no big surprise that there are a lot of hits in Norway. Of the TNS Gallup top list, Varnish runs at some every third site.

For Denmark, I use FDIM‘s list. The results are more or less the same as in my last run. For Finland, I use TNS’ numbers again. There are +1 site in the TNS top list. For Sweden, I use the KIA Index list. There is -1 Varnish site there since last.

For a global overview, I have used Alexa’s top 500 list. This is the first time I have got any hit on that list. That is interesting. Twitter is probably the most well known site outside the geekosphere running Varnish now.

The whole World: Alexa's global top 500 list
Place  39 Varnish running on twitter.com (search.twitter.com)         
Place  83 Varnish running on globo.com (globo.com)                       
Place 166 Varnish running on ifeng.com (ifeng.com)                         
Place 194 Varnish running on people.com.cn (bbs1.people.com.cn)         
Place 227 Varnish running on hulu.com (hulu.com)                      
Place 282 Varnish running on wikia.com (wikia.com)                          
Place 467 Varnish running on perezhilton.com (perezhilton.com)

Probing the rest of the World would probably take too much time, so I have done a scan of Alexa’s and Netcraft’s lists for their toolbar users in the European countries.

All the gory details are available here.

Other worth mentioned sites that uses Varnish that does not show up on my Alexa’s global list may be Slashdot, WAT TV, The Pirate Bay, JDownloader, e.Republik, WOWwiki, the Brazilian news site Globo.com, the German IDG site PC Welt, and the Chinese computer tech site Csdn.net.

Do you know of other famous sites running Varnish? Use the comments.

Today’s sysadmin tip: Using libslack daemon to daemonize a script

Monday, May 18th, 2009

From time to time, I have to put a script in production that has to run in the background all the time. The script may have been written by some developer with too little time or knowledge on his hands to make it a classical full fledged UNIX style daemon. When this situation arise, I could edit the script a bit to make it log where I want, and put for example monit in charge of keeping it alive.

More elegant though, may be to pull good old libslack’s daemon from the hat. Here’s the from the home page blurb:

“Daemon turns other process into daemons. There are many tasks that need to be performed to correctly set up a daemon process. This can be tedious. Daemon performs these tasks for other processes. This is useful for writing daemons in languages other than C, C++ or Perl (e.g. /bin/sh, Java). ”

Among the the tedious things, you get are: It can keep a crashing script alive by restarting it at need. It can put STDOUT and STDERR to where you like it, that is log files or syslog. It does pidfile handling. All in all; the bookkeeping necessary to make a script run as a full fledged daemon. Though not exactly rocket science, it’s a very handy tool to have up your sleeve.

There are some old RPM packages available from the home page. I’ve brushed the spec file up a bit to make it ready for Red Hat derivates (Fedora, CentOS4/5, RHEL4/5). If I get the time, I’ll try to push it through to Fedora/EPEL. In my package, there is also an example Red Hat style LSB compliant init script that shows how to use daemon in a real life scenario.

Source and x86_64 binary rpms for el4/5 available at http://users.linpro.no/ingvar/daemon.

Håkan Nesser: Beretningen om herr Roos

Sunday, May 17th, 2009

Ante Valdemar Roos er en kjedelig mann i 60-årene som lever et kjedelig liv. Han mistrives i jobben som økonomimedarbeider på en termosfabrikk. Han misliker det kjedelige samlivet med sin kone. Han misliker sine stebarn, som på sin side misliker ham. Han har i det hele tatt ikke så mye å leve for. Inne i seg har han drømmen hans far gav ham: Fred og ro, en solskinnstur i skogen; Aldri bedre enn dette. Så får han plutselig sjansen til å forandre dette livet. Fra den andre siden av skogen finner vi Anna, ei ensom ung jente, 21 år, polsk avstamming, rusmisbruker på forbedringshjem. Hun tar gitaren sin og rømmer gjennom skogen.

Dette er en svært vakker historie om omsorg og vennskap, og hvordan livet kan forandre seg når to til da ukjente personer møtes. Leserer rekker å favne en rørende omsorg for hovedpersonene, og historien er en rik opplevelse også før kriminialbetjent Gunnar Barbarotti og hans trofaste etterforskningskamerat, Eva Backman trer inn, i kapittel 24, når historien plutselig får et kriminelt innslag.

Det er også umulig å la være å kose seg med Barbarotti og hans livsanskuelse og glede over, tja, de nære ting. Verden trenger flere som ham.

Svært godt skrevet historie, Håkan Nesser på sitt aller beste. Anbefales på det varmeste.

Ingvar Ambjørnsen: Drapene i Barkvik

Friday, May 15th, 2009

Fillip Moberg, 16 år, bor sammen med sin onkel Ernst. Hjemme kan han ikke være. Onkelen er journalist i “Nye Kriminaljournalen”, som er et magasin som, som Fillip selv beskriver det, ikke er noe han ville tatt med hjem til foreldrene sine. Der er det drap og krim, og dådyrøyne og glattbarbert mus på midtsidene. Onkel Ernst drar for å dekke et øksedrap i Barkvik, en liten sørlandsidyll. Fillip blir med som fotograf. Ung som han er dykker han raskt ned i Barkviks lille underverden, og finner mye grums. Selvsagt løser han hele saken til slutt også.

Dette er en kul guttebok slik jeg ønsket at ungdomsbøker skulle være da jeg var, vel, ung. Beslektet f.eks med Pelle og Proffen, men adskillig røffere og råere. Her legger ikke Ambjørnsen fingrene mellom, hverken i språkbruk eller detaljer. Plottet tar noen snarveier innimellom, og det er jo interessant at så godt som alle jentene Fillipp treffer i farten er fantastisk vakre og tiltrekkende – men så er han jo 16 år. Morsomt, sarkastisk, friskt, og freidig.

Alle Ingvar Ambjørnsens bøker anbefales alltid.

Arnaldur Indriðason: Gravstille

Friday, May 15th, 2009

Lillesøster til bursdagsbarnet i et barneselskap sitter og sutter på en rar stein som broren fant ved en byggeplass. Det viser seg at det ikke er en stein, men en menneskeknokkel. Erlendur Sveinsson får nok en fortelling fra fortiden på Island å nøste opp.

Også i denne boka veksler forfatteren mellom å fortelle fra fortiden og nåtiden. Vi får være med på en historie fra 40-tallets Island. En mann mishandler sin kone i år etter år. Parallelt med å legge ut denne ganske grusomme historien avdekkes skjelettet som beinrestene stammer fra, og spenningen ligger selvsagt i hvem som ligger der, og hvorfor.

Erlendur nøster møysommelig opp saken, med hjelp av sine faste sidekicks, Sigurdur Óli og Elínborg, og det er godt at han har hjelp. Strengt tatt har han egentlig mer enn nok med å dykke ned i Reykjaviks underverden for å finne og ta seg av sin gravide narkomane datter.

Krim av kjent merke, men med høy kvalitet, altså. Ikke en rysare, snarere litt trist og ettertenksom.

Arnaldur Indriðason: Myren

Tuesday, May 5th, 2009

En eldre mann blir funnet myrdet, og i skrivebordet hans finnes et bilde av en barnegrav. Politietterforskeren Erlendur, og hans medhjelpere Elínborg og Sigurdur Óli etterforsker saken, og avdekker smått om senn en ganske så grotesk sak fra fortiden.

Islandsk, men forsåvidt ganske klassisk, krim. Her er det en del vanlige elementer. Etterforskeren er middelaldrende, skilt, uflidd, lever på gatekjøkkenmat (dvs islandsk smalahove), og har voksne barn som har havnet på skråplanet. Hans datter, Eva Lind, er narkoman, men har blitt gravid, så de har sitt å slite med. Parallelt får vi historien fra fortiden, slik at vi aner hva som er bakgrunnen for mordet lenge før etterforskningen kommer så langt.

Selv om dette er velkjente biter å bygge kriminalfortellinger av, er det noe litt, tja, eksotisk over det, med en hel masse navn som slutter på “ur”, Islandsk barske natur, øyas lille befolkning og voldsomme vold, og det særegne, nordiske språket. Selv i norsk oversettelse er språket i boka så korthugget og presist som en norrøn Hemmingway, og det gjør den til en sann fryd å lese.

Ingen store nyskapning i genren altså, men en storartet bok å lese likevel. Anbefales varmt

Henning Mankell: Før Frosten

Tuesday, May 5th, 2009

Linda, Kurt Wallanders datter, er ferdig på politihøyskolen, og har noen dager fri før hun begynner som aspirant ved politiet i Ystad. Hun oppsøker sin barndomsvenninne Anna, men oppdager at det er noe rart med henne. Så forsvinner Anna. Samtidig skjer det merkelige ting i området rundt. Noen dynker dyr med bensin og tenner på dem, og en eldre kvinne som forsker på gjengrodde stier blir funnet bestialsk drept.

Denne romanen inneholder flere elementer som er interessante. Den religiøse fanatikeren vi treffer allerede i åpningskapittelet bærer hovedhandlingen. Samtidig blir vi kjent med Lindas følelsesliv, og hennes noe anstrengte forhold til faren, som hun samtidig er svært glad i. Likhetene med faren er også flott trukket fram, slik at man kjenner dem igjen fra tidligere bøker der Linda ikke er med. Dette er imponerende. Problemet er å få disse bitene til å henge godt sammen, og her halter det litt. De religiøse elementene virker litt for oppkonstruerte, og det skinner godt gjennom at forfatteren selv ikke er troende. Mer arbeid her hadde hevet boka noen hakk. Mot slutten blir det mer hale og hode på det hele, og vi avslutningen er i klassisk Wallander-stil, slik vi kjenner fra de første bøkene.

Ikke Mankells beste roman, men likevel bestått.