Archive for August, 2009

Jules Verne: Jorden rundt på 80 dager

Thursday, August 27th, 2009

Året er 1872. Den ekstremt korrekte engelske gentleman Phileas Fogg tar imot veddemålet om at det er mulig å reise jorda rundt på 80 dager, og møter sammen med tjeneren sin mange eventyr før han er tilbake i London.

Dette er en ultra-klassiker som alle lese. Jeg har hatt den som høytlesning for den eldste av guttene mine noen kvelder nå, og den er like magisk som da jeg leste den for kanskje 25 år siden. Det eneste som trekker ned er utgaven. Jeg brukte min barndoms “GG”-utgave, Gyldendal, 1981, 2. opplag, oversatt av Jo Ørjaseter, og det er ganske elendig arbeid. Passepartout har f.eks fått det kjedelige navnet “Smart”, og det er mange språklige feil og svakheter. Fiks (Fix) omtales f.eks vekselvis som “detektiv” og “oppdager”. Jeg håper boka har kommet i forbedret versjon siden jeg var liten.

Ellers anbefales denne boka for alle over f.eks sju år.

Agatha Christie: Appointment with death

Wednesday, August 26th, 2009

Poirot har tatt seg en tur til Jerusalem for å feriere inkognito. Særlig. Der overhører han en mann som sier at en dame må dø. Han blir ikke med på utflukt til severdigheten Petra, det er jo slik en trettende reise, og skoene kommer til å bli helt ødelagt. Til Petra reiser derimot den eldrende fru Boynton og de voksne stebarna hennes. Fru Boynton er særdeles grusom i sin kontroll over familien, og hun blir, ikke overraskende, funnet myrdet underveis på turen. Poirot må grave fram morderen, uten hjelp av annet enn sine små grå celler, og uttalelsene fra de innblandede.

Litt billig løsning, det trekker litt ned. Men dette er ikke av Christies dårligste bøker. Jeg så TV-utgaven i fjor en gang, og det var litt artig, for der har de diktet veldig fritt, og gjort om på hele historien. Kanskje til det bedre.

Agatha Christie: Death in the Clouds

Wednesday, August 26th, 2009

Poirot tar fly, og som vanlig når han er i nærheten av mange mennesker på en gang, dør eller annen. Pussig, egentlig. Denne gangen er det kvinnen passasjersetet like overfor ham. Poirot tar på seg å løse saken etter landingen. Og det klarer han selvsagt.

Her er det nesten parodiske scener. Det blir framvist indisier i form av blåserør og mystiske gifter fra Sør-Amerika. Enda en person dør underveis før Poirot forstår sammenhengen. Ikke Christies beste. Anbefales egentlig ikke.

Håkan Nesser: Tilfellet G

Wednesday, August 26th, 2009

En litt lurvete privatdetektiv får i oppdrag av en vakker kvinne å overvåke hennes mann. Noen dager senere blir kvinnen funnet død, på bunnen av et tomt badebasseng, utenfor huset der ekteparet bodde. Ektemannen, Jan G. Hennen siktes for mord.

For dem som har lest Van Veeteren-serien av Håkan Nesser er det ingen overraskelse at G-saken, etterforskningen av Hennen, eller bare “G”, som han blir kalt, ender med at Hennen, siktet for drapet på sin kone, blir frikjent, og Van Veeteren blir dermed påført sitt eneste nederlag i sin etterforskningskarrière. Men når den pensjonerte førstebetjenten har gitt opp å skrive ferdig meoarene sine, og sitter litt loslitt, men fornøyd i antikvariatet sitt, dukker saken opp igjen. Kan den løses denne gangen?

Denne boka er flott, og den blir enda bedre om man har fulgt hele serien. Underveis får vi oppsummering av mange av de andre sakene Van Veeteren har jobbet med. Vi nikker gjenkjennende hver gang et navn dukker opp. Den klassiske tørre humoren etterforskerne mellom gjør at man trekker mye på smilebåndene underveis. Sporene ender opp til slutt i Kaalbringen, og som i Borkmanns Punkt bor Van Veetern hos den gamle politisjefen – og de to gamle vennene koser seg glugg-glugg-glugg ihjel i pausene i etterforskningen. Mot slutten blir det så grisespennende som Nesser klarer å få det til, og boka ender som en ren thriller.

Svært velskrevet, anbefales sterkt, men bør leses som en dessert, etter resten av serien.

J.R.R. Tolkien: The Lord of the Rings

Thursday, August 20th, 2009

Den årlige gjennomlesningen. Med tilleggene. På originalspråket denne gangen. En god klassiker kan ikke leses for ofte. Nesten ikke, iaffal.

Jan Guillou: Men ikke hvis det gjelder din datter

Thursday, August 20th, 2009

Jan Guillou lar endelig de to toppsoldatene, Carl Gustaf Gilbert Hamilton og Pierre Tanguy møtes, og løse en sak på den gode, gamle Hamilton-måten: Effektivt og militært, og med en passe porsjon høyteknologisk vold. Denne boka er vel egentlig bare blott til lyst, og en endelig slutt på historien om Hamilton. Her er litt av alt. Litt repitisjon av rollene til Eva Tanguy og hennes perfekte officer-and-gentleman Pierre, samt en god porsjon om Erik Ponti. Litt om hva som har skjedd med Hamilton de siste årene, og sammendrag av hans militære karriere. En artig liten forelesning i Russisk historie blir det også tid til. Så blir Eva og Pierres søte lille datter terroristkidnappet, og helvete er løs.

Saken må selvsagt ordnes opp i. Mens politiet jobber i motbakke løser Hamilton inn gamle tjenester hos militær etterretning over hele Europa. Mouna trekkes inn, og får endelig den rollen som Guillou har hintet om i 15 år. Mot slutten braker det løs, full action med Hamilton og Tanguy. Medaljer og flagg som enden på visa.

Ren underholdning, altså, og ikke spesielt dypt. Nesten så man kunne mistenke Guillou for å håve inn noen ekstra kroner på en velkvedet vise. Et must for dem som har fulgt Hamilton gjennom alle år, selvsagt. Stadig irriterende at det er venstresidens vinsnobber og overklasse som liksom er de som redder verdensfreden. Hvor har de vanlige folka blitt av?

Easy come, easy go.

Xiaolu Guo: A Concise Chinese-English Dictionary For Lovers

Saturday, August 15th, 2009

Zhuang Xiao Qiao- eller bare “Z”, siden navnet hennes er så vanskelig å uttale, har blitt sendt fra foreldrenes skofabrikk i Kina, til London for å lære Queen’s English, og dermed være til nytte for familien. Fortellingen skrives i jeg-form, og siden Z er svært dårlig i engelsk, gjenspeiles dette i språket i boka. Z er ensom, og fordriver tiden med å se gamle filmer på kino. Der blir hun kjent med en engelskmann, og flytter nærmest etter en misforståelse inn hos ham, og blir hans elskerinne og kjæreste.

Her er det veldig, veldig mye bra. For dem som synes språk er morsomt i seg selv er det nærmest genialt å se hvordan språket utvikler seg i boka etter hvert som Z lærer seg bedre engelsk. Alle de kulturelle forskjellene mellom ei kinesisk landsbyjente og en litt gretten middelaldrende londoner, parret med alle de rare særegenhetene ved det engelske språket, og den indirekte, britiske, høflige og uhøflige stilen gir mange, svært morsomme hendelser, samtidig skildret på det litt underlige språket Z har. Men det er også en bok om seksuell oppvåkning, fortvilet kjærlighet, savn, Europa, og Kina.

En underholdene, vakker, sår og morsom bok. En ren perle. Løp og kjøp. Den finnes oversatt til norsk, men uten å ha lest den norske utgaven, tror jeg uansett jeg ville foretrekke den i original språkdrakt.

Håkan Nesser: Svalen, katten, rosen, døden

Saturday, August 15th, 2009

Vi følger en morder fra han kveler sitt første offer – hans kone – og hvordan han innynder seg hos andre, og kveler dem en etter en. Det hele er svært utspekulert, og blir riktig så uspiselig etter hvert.

Den unge presten Tomas Gassel besøker pensjonerte førstebetjent Van Veeteren der han jobber i Krauses Antikvariat. Van Veeteren er i dårlig humør, for han har ødelagt en tann på en olivenstein, og har ikke tid til å snakke med presten, for han må til tannlegen. Når presten senere blir funnet myrdet har Van Veeteren vanskelig for å la være å blande seg i etterforskningen. Sammenhengen kommer etter hvert.

Et av Van Veeterens gjengangerdilemmaer – justitia eller nemesis – melder seg nok en gang. Mot opprullingen av saken glir han og Münster inn i den klassiske rollen som Sherlock Holmes og Watson, eller Poirot og Hastings om man vil. Artig, men det blir nesten for mye av det gode, særlig med et såpass grotesk bakteppe.

Velskrevet og underholdene, men ikke så fengslende som mange av de øvrige bøkene om Van Veeteren og etterforskningsteamet rundt ham. De bitene som sitter best igjen (bortsett fra sluttscenen) er faktisk Van Veeterens lykkelige morgenstund med svalen og katten og det nye livet sitt. Det kapittelet kan jeg godt lese et par ganger på rappen. Det er ren og velfortjent idyll.

Håkan Nesser: Ewa Morenos sak

Saturday, August 15th, 2009

Ewa Moreno tar seg litt velfjortjent ferie sammen med sin nye kjæreste i sommerhuset hans. Sol og bading, god mat og elskov. Det var i alle fall planen. På toget underveis kommer hun i snakk med en ung kvinne som nettopp har fått greie på hvem hennes biologiske far er, og er på vei for å besøke ham. I et kort jobb-ærend på den lokale politistasjonen får hun greie på at den unge kvinnen har forsvunnet. Senere blir det funnet et lik på stranden. Det viser seg at det er en sammenheng mellom de tre hendelsene, og Moreno tar litt etterforskning i ferien. Like greit kanskje, siden det skranter litt med kjærligheten i mellomtiden.

En finfin etterforskning. Ikke så genial som mange av de andre bøkene. Litt lite Van Veeteren – han kommer bare med som generelt orakel helt på slutten, og da i en sak som bare påvirker rammehistorien såvidt. Grei skuring.

Håkan Nesser: Carambole

Saturday, August 15th, 2009

Pieter Clausen tar noen glass med gamle venner. Han tar likevel bilen når han reiser hjem. Det regner og er dårlig sikt. Bilen treffer en ung gutt på vei hjem. Gutten dør. Clausen tror han er uten vitner, og stikker av. Senere viser det seg at det fantes et vitne likevel.

Førstebetjent Van Veeteren har pensjonert seg, eller langtidspermisjon som politisjefen ynder å kalle det. Sønnen hans, Eric, blir funnet, drept med “slag av stump gjenstand”, som det heter. Det blir vanskelig for Van Veeteren å holde seg unna etterforskningen.

Dette er en svært god kriminalfortelling. Flere momenter hever historien. De beste avsnittene er kanskje der Van Veeterens sorg og savn etter sønnen rolig og kraftig blir malt ut. Et annet moment er hvordan livet til Clausens endrer seg etter den tragiske påkjørselen. Et tredje moment er hvordan Van Veeteren må forholde seg til sønnens samboer. Her er mange sterke fortellinger vevd sammen. I tillegg kommer selvsagt etterforskningen, som skrider fram til saken er løst.

Elegant og stilrent, med Nessers nydelige språk. En annerledes kriminalroman. Anbefales varmt.