Jon Michelet: Havets velde

I 2006 overlevde en håndfull meksikanske fiskere drift over åpent hav. De fikk motortrøbbel, og drev over Stillehavet i en liten åpen båt. Tre av dem overlevde. Jon Michelet tar for seg, ikke historien om ferden, men hva massemedia fortalte om fiskerne, om hvordan de hadde overlevd, og om hva som skjedde med dem etter at de ble reddet. Dette gjør han i en slags tilbakelent mediekommentar fra en sommervarm august, surfende på Internett, mens datteren hans er på besøk på badeferie.

Når det meste er oppsummert bruker Michelet dette som utgangspunkt for andre i samme situasjon, i drift på det åpne havet. Det følger en rekke historier fra krigsseilerne, om de som døde ved torpedering og kamp på havet, og om de som overlevde i livbåter og på flåter, og ble skrevet inn i historien som helter, fordi de gav håp til alle de andre. Han krydrer fortellingene med egne minner og historier fra tiden da han selv var sjømann. Som avslutning kommer han med eksempler på dagens flyktninger til sjøs. De som aldri blir helter, men som dør, eller etter å ha overlevd på tross av sinnsyke seilaser blir internert og sendt tilbake til det afrikanske landet de kom fra.

Jeg trodde først dette var historien om de tre meksikanerne som overlevde seilasen over Stillehavet. Det var det ikke, og jeg tenkte kanskje at boka ville bli kjedelig. Jeg tok feil. Etter å ha lest Havets Velde står jeg tilbake med følelsesladet respekt overfor krigsseilernes innsats, og jeg forstår deres vrede over at mye av innsatsen ble så sent verdsatt. Avslutningen er et politisk spark til politikere i hele Europa, ja over hele verden. Dersom utgangspunktet til de som forsøker å unnslippe den såkalte tredje verden ikke var så håpløse, ville problemene rundt flyktninger og menneskesmugling ha vært mye mindre. Og hvor mye penger bruker Europa på å holde ulovlige immigranter ute?

Dette er en veldig bra bok.

Leave a Reply