Knut Hamsun: En vandrer spiller med sordin

Vi vender tilbake til Knut Pedersen, og han savner igjen fru Falkenberg på Øvrebø, fra Under Høststjernen. Så legger han vekk finstasen, og tar på nytt fram vandrestaven og blir omreisende gårdsarbeider igjen. På Øvrebø er det mye gammen, med ikke så mye fryd, og hovedpersonen bruker list og lempe, og forsøker å dempe gemyttene.

Her er fortvilet kjærlighet, livets dilemmaer, fantastisk vakre naturskildringer, og ikke så rent lite humor som krydder innimellom. Og når alt blir for galt, kan man trygt reise til fjells og leve som vandringsmann.

Hamsun foreskrives for dem som tror de blir vise med alderen, men pass på å ikke falle i melankoli.

Tags:

Leave a Reply