Arnaldur Indriðason: Vannet

En hydrolog finner et skjelett i et vann på Island der vannstanden har sunket noen meter under det normale. Skjelettet er festet til noe som ser ut til å være gammelt avlyttingsutstyr. Erlendur, Sigurdur Óli og Elínborg har fått en ny sak å jobbe med. Underveis får Erlendur ny innsikt om sine barn på skråplanet, og nærmer seg et fastere punkt i tilværelsen.

I Øst-Tyskland på 60-tallet lever islandske og andre utenlandske studenter i en tilværelse av hjernevask, overvåking og kontroll, noe som får katastrofale følger når noen prøver å motarbeide systemet.

Nok en gang tar Arnaldur Indriðason oss tilbake i tid, og kjører historiene i nåtid og fortid parallelt til de endelig møter hverandre mot slutten av boka. Dette er en bedre bok enn forløperne. Mer språklig formfullendt. Det er mindre utmalt elendighet underveis enn i tidligere bøker, og godt er det, for historien er trist nok som den er. Og så er det pussig å lese denne så kort etter å ha lest 1984. Det er nesten utrolig hvor godt sjablongen derfra passer til Stasi sitt arbeid i DDR.

Denne boka er sørgelig, men god. Anbefales!

Tags: ,

Leave a Reply