Archive for June, 2010

Roy Jacobsen: Vidunderbarn

Monday, June 28th, 2010

Grorud på 60-tallet. Finn blir 10 år. Han bor sammen med sin mor, alenemor med deltidsjobb, og bittert nok uten enkepensjon. For å spe på en mager husholdningskasse bestemmer de seg for å ta inn en leieboer. Underveis i prosessen får Finn plutselig en lillesøster.

Her er det ikke mye mer å si. Det er bare å ta av seg hatten, for dette er helt utrolig bra. Miljøet kjenner vi igjen fra Seierherrene, men historien er mindre tung. Den danser og den slår. Det er trist, det er morsomt, det er ærlig og alvorlig, og det er ikke minst en flott historietimene. Strålende.

Anbefales varmt.

J.R.R. Tolkien: The return of the shadow

Monday, June 28th, 2010

Bind seks av historien om Midtgards tilblivelse, ført i pennen av Christopher Tolkien, som gjør et nærmest arkeologisk arbeid i farens rotete papirbunker. Vi følger en møysommelig prosess av puslespillbiter, overstrykinger, og håndskriftfragmenter som utgjør de første skissene, og deretter mye av prosessen fram mot de første delene av Ringenes Herre. Det var litt overraskende å se hvor mange utkast og avstikkere historien hadde, før den etter Elronds hus får mer retning, og skyter fart.

Dette er en bok for spesielt interesserte, som synes det er storveis å lese utkast etter utkast av de første kapitlene av denne fantastiske fortellingen. Jeg er nok en slik person.

Tomm Kristiansen: Langs Myrraveien

Sunday, June 20th, 2010

Reiseskildring av Tomm Kristiansen i tre deler. Den første handler dronningen av Saba og Yemen, landet som produserte røkelse og myrra for kong Salomo og de tre vise menn. I den andre fungerer Kristiansen som en slags hoff-reporter for Arne Fjørtoft, og hans arbeid for utvikling på Sri Lanka og i øst-Asia generelt. I den tredje delen reiser tre middelaldrende herrer på hurratur med tog gjennom Afrika, og Tomm selv hopper i strikk over Victoriafallene(!)

Morsomt, hjerteskjærende og innsiktsfullt om Verden. Tomm Kristiansen refererer det han opplever, kommenterer og prøver å ikke dømme eller kritisere det han ser og tenker. Det er ikke alltid han lykkes.

Dette er en flott bok som mange burde lese. Anbefales.

Håkan Nesser: Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen

Sunday, June 20th, 2010

Sverige på 60-tallet. Erik er 14 år. Moren hans skal snart dø av kreft. På skolen får de vikar de siste ukene før sommeren. Vikaren Ewa Kaludis er like ung og vakker som selveste Kim Novak. Hun er forlovet med en håndballkjendis, men alle i klassen ligger langflate etter henne. Når skoleferien begynner drar han på sommerferie til landstedet Genesaret sammen med en klassekamerat og den eldre broren, mens faren følger opp moren på sykehuset. Så dukker Ewa opp der ute.

Dette er en gnistrende god bok. I stil starter den som ungdomsroman, ikke ulik f.eks Beatles eller Seierherrene, og gir ungdomstiden som gutt på 14 år et ansik, og det er tidløs sannhet. Jeg måtte imidlertid google hvem Kim Novak er. Jeg håper hun føler seg smigret av boka. Mot slutten endrer historien seg i kjent Håkan Nesser-stil karakter, og blir til en slags kriminalroman, med oppklaring på siste side.

Underveis blir det gitt et hint til hvem som er den skyldige som er så klart som vann. Men det ser man selvsagt ikke før man etter at man er ferdig, i klassisk Agatha-Christie-stil.

Anbefales varmt

Arnaldur Indriðason: Fjellet

Sunday, June 20th, 2010

En kvinne blir funnet hengt på hytta si, nær Þingvellir på Island. Det er opplagt selvmord, men Erlendur klarer ikke helt å legge saken fra seg. Et eller annet sier ham at han må granske saken nøyere, så han setter i gang etterforskning på egenhånd. Underveis skaffer han klarhet i et par andre saker, og han forbedrer forholdet til sine barn og sin egen fortid.

Denne boka er ikke så god som de tidligere bøkene om kriminaletterforskeren Erlendur fra Reykjavik. Den har mange gode elementer, og for dem som har fulgt ham fra bok til bok er det godt å se at livet hans ikke går helt på skjeve hele tiden. Men kriminalfortellingen denne gangen virker for konstruert. Og han kunne godt blitt kronet med en hel seier for en gangs skyld. Det går ikke helt galt, men det går jammen ikke helt bra heller.

Haruki Murakami: Norwegian Wood

Sunday, June 20th, 2010

Japan, sent 60-tall. Toru Watanabe opplever et tap i livet når hans beste venn går hen og tar livet sitt. Han flytter til Tokyo for å studere. Han jobber flittig, bor dårlig, og lever et utsvevende, men innholdsløst studentliv. Så treffer han igjen bestevennens kjæreste Naoko, og utvikler etter hvert et forhold til henne. Men livet til dem begge går etter hvert alvorlig på tverke.

Dette er en rik bok. Den har så mye. Kjærlighet, samfunnskritikk, 60-talls-mimring, musikk, seksualitet, vulgær humor, psykiatriske forviklinger og en aldri så liten porsjon livsvisdom. I starten er den litt forvirrende, men når man kommer inn i den er det ganske fantastisk. Dessuten har den historier inni historier inni historier, noe jeg finner helt uimotståelig. Boka kunne kanskje vært litt strammere i sin komposisjon, men da hadde den også blitt fattigere.

Anbefales

Henning Mankell: Villspor

Sunday, June 6th, 2010

Klassisk Walander-krim. En kvinne brenner seg til døde i en rapsåker. En morder går rundt og dreper folk, og skalperer dem etterpå. I typisk Mankell-stil følger vi morderen, alltid et hakk foran, parallelt med etterforskningsgruppa, som må gå bredt ut og roter seg i mange retninger, før Kurt til slutt finner sporet som har ligget latent i bakhodet hans hele tiden, og sammenhengen med selvmordet og drapsserien.

Mankell sparer ikke på virkemidlene, og det blir riktig så spennende etter hvert. Det eneste minuset jeg har at formen blir svært gjenkjennelig fra andre Wallander-bøker. Selv om handlingsforløpet, motivet og sammenhengen er totalt forskjellig, er denne boka svært lik f.eks den senere “Den femte kvinnen”. Pluss for den svært realistiske gjengivelsen av Wallanders liv. Det er ikke vanskelig å pådra seg sympati for mannen. Wallander-bøkene anbefales vel egentlig alle som en.

Erlend Loe: Stille dager i Mixing Part

Sunday, June 6th, 2010

Bror Telemann, dramaturg ved Nationaltheatret, elsker teater. Han lever og ånder for teater. Alt er teater. Og en dag skal han selv skrive teater. Da skal han f**n meg vise dem. Han skal vise dem alle. Det blir teater, det.

Nå er han på ferie med kona si Nina og barna i Garmish Partenkirchen, eller Mixing Part, som navnet blir etter at det blir kjørt gjennom en automatisk oversetter. Husvertene snakker nemlig kun tysk, og besvarte bestillingen via en slik. Heldigvis snakker Nina godt tysk. Telemann har ikke noe spesielt fordelaktig forhold til tyskere, og snakker gjerne om området som nazismens vugge, og vertskapet som krigens tapere.

Telemann er glad i kona si og barna, men hans lidenskap, ved siden av teater, er Nigella fra kokebøkene. Gjerne naken i fantasien. Og gjerne i kombinasjon med, du gjettet det, teater.

Dette kan umulig gå bra, så det gjør det ikke, i alle fall ikke før Telemann har vært gjennom noen vanskelige uker av livet sitt.

Som vanlig sårt, rart og morsomt fra Erlend Loe.

P.D. James: Den siste pasienten

Sunday, June 6th, 2010

Rhoda Gradwyn er journalist. Fra barnsben av har hun et skjemmende arr i ansiktet. Etter en slitsom barndom har hun etablert seg som en respektert og fryktet gravende journalist. Hun finner ut at hun ikke trenger arret lenger for å definere seg selv, og tar inn på en privatklinikk drevet av den annerkjente plastikk-kirurgen dr. Chandler-Powell. Han på sin side har kjøpt et gammelt gods for å drive klinikken sin på, og som husholderske og daglig leder i huset har han ansatt datteren til den forrige eieren. Så blir Rhoda funnet død. Adam Dalgliesh har fått en ny sak.

Ganske klassisk “hvem gjorde det”, og komplett med engelsk gods, der en kvinne i sin tid ble brent som heks, som ramme. Omstendelig tar P.D. James for seg personene, og legger deres tanker og følelser for dagen. Det jeg kansje liker best med bøkene om Adam Dalgliesh er at vi blir så grundig kjent med persongalleriet. Dette er ikke den beste boka om Dalgliesh. Etterforskningen blir litt rotete og uoversiktelig, selv om det hele til slutt trer klart fram for Adam, som kan lukke saken, og ta seg videre i sitt eget liv; han skal endelig gifte seg med Emma. Men stort sett hele forfatterskapet til P.D. James kan anbefales, også denne boka.

Kjell Ola Dahl: Siste skygge av tvil

Sunday, June 6th, 2010

John Hammersten har nettopp kommet ut av fengsel. Han fikk fem år for besittelse av narkotika, men påstår selv at stoffet var plantet, og at han var utsatt for et komplott. Når han kommer ut begynner han å nøste opp historien.

Plottet i denne boka er ikke spesielt overraskende. Det er egentlig ganske grei skuring. Det som er overraskende er stilen. Dette er ren Film Noir. Her er skumle drap i halvmørke, sinnsykt vakre kvinner, sinnsyke og vakre kvinner, dampende erotikk, forfølgelse gjennom kjellerlokaler, klatring på tak, og innpåslitne politifolk. Det eneste som mangler er egentlig regnvær. Prikken over i’en er den mystiske Grethe Lindemann. Maken til Femme Fatale tror jeg ikke finnes i norsk litteraturhistorie.

En veldig, veldig bra kriminalroman, som ville gjort det flott på det store lerettet også.