Archive for August, 2010

J.R.R. Tolkien: The Lord of the Rings

Friday, August 27th, 2010

Jeg har lest LOTR enda en gang. Denne rundens spesialitet: Pussige feil i teksten. F.eks:

  • Når hobbitfølget reiser fra Krikhølen har de med seg seks ponnier. Når de reiser fra dyssehaugene har de bare fem. Hvor ble det av den siste?
  • Gimli ytrer, når han kommer til Moria, at han tviler på at Balin noengang kom dit. Dette rimer dårlig med at Balin faktisk sendte bud til Ensomfjellet om at de hadde kommet til Moria og slått seg ned der. Gimli, sønn av Glóin, var ganske så sikkert informert om dette på forhånd.
  • Når Gimli, Legolas og Aragorn undersøker de døde orkene etter at Munti og Pippin har blitt fanget, sier Legolas at Sauron ikke bruker alveruner. Dette stemmer ikke, noe Gandalf forteller Frodo allerede i kapittel to, når han utlegger betydningen av nettopp alverunene på selve herskerringen.
  • I Rohan sier Gimli at han ikke har brukt øksa si til annet enn å hogge ved siden Moria. Han og Legolas drepte imidlertid mange orker ved overfallet ved Parth Galen, og brukte neppe bare hendene.
  • Idét Sam tilbyr seg å bære ringen for Frodo like før de kommer til Dommedagsberget, blir Frodo sint, og tar hånden til sverdhjaltet. Men sverdet (som egentlig var Sams) ble tatt fra ham i tårnet i Cirith Ungol, og vist fram for Gandalf og Aragorn ved Morannons port. Sam bærer Stikk, så det kan ikke være dette heller.

Flere morsomme feil?

Emily Brontë: Stormfulle Høyder

Friday, August 27th, 2010

Det er klassikertid igjen. Vi følger familiefeiden mellom familien på gårdene Wuthering Heigts og Thrushcross Grange gjennom flere generasjoner. Heathcliff, adoptivsønnen på Wuthering Heigts, får hard medfart i oppveksten, men hevner seg langsomt og omhyggelig når han blir eldre.

Det er mulig dette var en viktig og bra bok da den kom ut, men skal jeg være ærlig fant jeg den dørgende kjedelig. Det tenderer mot ukebladnovelle i langdrag, evt kostymedrama i svart/hvitt en en tidlig ettermiddag på NRK2. Det eneste jeg finner interessant er stilen. Boka blir først fortalt gjennom herr Lockwood, en omreisende som tar inn på Thrushcross Grange, og som så får historien om gårdene fortalt i retrospekt av Nelly, som hadde tjeneste på begge gårdene. Hun igjen gjengir deler av fortellingen av og til med egne ord, av og til gjenfortalt av andre. Altså historier over historier, og filter over filter. Det er kult.

Khaled Hosseini sier i “Drageløperen” at “triste historier gir gode fortellinger”. Jeg er ikke helt overbevist. Kanskje noe for husmødre med god tid, eller drømmende jenter på 17.

RPMS of varnish-2.1.3

Tuesday, August 17th, 2010

Varnish is a high performance, state of the art HTTP accelerator, used by sites like Facebook and Twitter.

I recently built RPMS of varnish-2.1.3 for RHEL and derivates. Source and binary packages for el4 and el5 on x86_64 are available from http://sourceforge.net/projects/varnish/files/.

Packages for other arches and test builds for el6 may be found here.

As before, packages in the 2.1 series will not reach EPEL4 and EPEL5, as they are stuck at the 2.0 version, and updating to 2.1 needs manual intervention, and possibly changing of the VCL configuration. I’ll try to push an update to 2.1 in EPEL6 soon.

Robert Wilson: Et lite drap i Lisboa

Friday, August 6th, 2010

Politietterforsker Zé Coelho etterforsker drapet på femten år gamle Catarina Oliveira. Det viser seg at med sine bare femten år er hun en promiskuøs pike, på kant med familie og venner, og mange kan ha motiv for å drepe henne. Over 50 år tidligere jobber Klaus Felsen for det tyske SS under andre verdenskrig med å skaffe Wolfram fra Portugal til tysk våpenproduksjon. Ikke overraskende kanskje viser det seg at disse to historiene er lenket sammen når etterforskningen går mot slutten.

Dette er … veldig bra. Det historiske bakteppet er nøyaktig, og gir et sterkt skinn av å være historisk korrekt, samtidig som det er rått og ekte. Det er nesten som å være tilstede. Svette, varme, kulde, blod, redsel, overgrep og angst. Historien om Zé er fortalt med varme intensitet, men ikke uten humor. Språket er sprell levende som en nytrukket makrell. En ganske fantastisk bok. Den er sortert under krim eller thriller, men dette er likevel stor litteratur. Anbefales varmt.

Boris Akunin: Sister Pelagia and the white bulldog

Thursday, August 5th, 2010

Russland, sent 1800-tall, en landsens provins der det meste er rimelig fryd og gammen, i alle fall inntil en utsending fra hovedstadens religiøse maktsenter kommer for å fjerne pagenister og fremme den sanne tro.

Samtidig blir Søster Pelagia sendt av sin biskop for å roe ned biskopens tante, som holder på å dø av sjokk, da hennes renrasede hvite bulldoger holder på å dø ut etter at noen notorisk myrder hvalpene. Pelagia vikler seg inn i et større nett av løgner og mord, og må finne løsningen før hun selv blir tatt knekken på.

Søster Pelagia er en merkelig figur. En blanding av en kvinnelig James Bond (eller Charlies Angels om du vil), og en ung og småskvetten utgave av den evig strikkende Miss Marple. Ganske så spennende blir det underveis.

Innimellom får vi et glimt av platonsk glimt av idealstaten, presentert i en Akuninsk utgave av klassiske gammelgreske dialoger. Kostelig.

Ikke spesielt dypt, kanskje, men kan trygt anbefales som avslappende og svært underholdende sommerlektyre.