Boris Akunin: Sister Pelagia and the white bulldog

Russland, sent 1800-tall, en landsens provins der det meste er rimelig fryd og gammen, i alle fall inntil en utsending fra hovedstadens religiøse maktsenter kommer for å fjerne pagenister og fremme den sanne tro.

Samtidig blir Søster Pelagia sendt av sin biskop for å roe ned biskopens tante, som holder på å dø av sjokk, da hennes renrasede hvite bulldoger holder på å dø ut etter at noen notorisk myrder hvalpene. Pelagia vikler seg inn i et større nett av løgner og mord, og må finne løsningen før hun selv blir tatt knekken på.

Søster Pelagia er en merkelig figur. En blanding av en kvinnelig James Bond (eller Charlies Angels om du vil), og en ung og småskvetten utgave av den evig strikkende Miss Marple. Ganske så spennende blir det underveis.

Innimellom får vi et glimt av platonsk glimt av idealstaten, presentert i en Akuninsk utgave av klassiske gammelgreske dialoger. Kostelig.

Ikke spesielt dypt, kanskje, men kan trygt anbefales som avslappende og svært underholdende sommerlektyre.

Leave a Reply