Tom Egeland: Sirkelens Ende

Den første boka om Bjørn Beltø, en saktmodig amanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo. Som observatør ved en utenlandsk sponset utgraving ved Værne kloster i Østfold blir det funnet et verdifullt skrin. Overraskende nok blir skrinet fjernet i hui og hast av de utenlandske forskerne som leder utgravingen, uten at nødvendige prosedyrer blir fulgt, eller myndighetene varslet. Bjørn reagerer instinktivt, og forsøker å berge funnet.

For å løse mysteriet med skrinet må Bjørn ut å reise. Han drar Europa rundt, treffer vakre kvinner, blir forfulgt og kidnappet, og fordyper seg like mye i sin egen fortid som i skrinets hemmelighet.

Det er to ting som facinerer meg med denne boka. Det ene er den nesten frenetisk froydske forholdet Beltø har til sin mor og sin stefar. Det er så det nærmer seg et ødipuskompleks. Dette påvirker selvsagt forholdet til andre kvinner i livet hans. Historien kunne levd på dette temaet alene. Den hadde kanskje til og med blitt bedre. Det andre er selvsagt at boka kom ut før DaVinci-koden, men innehar elementer som en alibino i en av hovedrollene, reising rundt i Europa på jakt etter sannheten om Jesu død og oppstandelse og etterfølgerne hans, og hovedpersonen i boka på flukt fra farlige forfølgere. Som forfatteren selv sier i etterordet til boka, hadde det vært omvendt kunne han fort ha blitt anklaget for plagiat.

Fremstillingen av løsningen på gåten er mer lavmælt og stille en action-thrilleren fra Dan Browns hånd. Det gjør den ikke særlig mer overbevisende, men litt artig er det jo.

Tags: , , , ,

Leave a Reply