Archive for November, 2010

Orhan Pamuk: Det tause huset

Tuesday, November 30th, 2010

Rammefortelling: Tyrkia, rett før militærkuppet i 1980. Det er kamper mellom venstreradikale og nasjonalister, og avisene melder om døde på begge sider daglig. En gammel muslimsk kvinne sitter i huset sitt ved et badested utenfor Istanbul og forbitres over sin vansjebne, sin avdøde mann, sine barnebarn, og utviklingen i landet generelt. Hun bor der sammen med tjeneren sin, en kortvokst, som passer på henne, og holder huset i orden til barnebarna kommer på sommerferie.

Her er det mange parallelle historier på en gang, og forfatteren leker med synsvinkel og tidsvinkel hele tiden. Morsomt, men litt slitsomt innimellom. Bit for bit får vi historie og livssituasjon til alle som omgir huset. Den bitre bestemoren, hvert av barnebarna, og tjeneren og hans bror og nevø, som det viser seg har en nærere relasjon til familien enn hva er synlig ved første øyekast. Vi får ta del i livet til blaserte rike og desillusjonerte fattige ungdommer, og hvordan de ser på hverandre. Vi får historien om den gamles avdøde mann, hans opprør mot det tradisjonelle Tyrkia, og hans forsøk på å europisere landet på egenhånd, der han skriver og skriver på sin ensyklopedi som skal samle all kjent kunnskap, og dermed oppdra hele det tyrkiske folket. En livsløgn av ibsenske dimensjoner, og kanskje et bilde på prosjektet det moderne Tyrkia i seg selv?

Her flommer det over av tolkningsmuligheter og motiver. Heldigvis får vi en “fasit” til slutt, i et etterord ved oversetteren, som går gjennom det grøvste.

Kan trygt anbefales, men krever tid og litt innsats.

Miguel de Cervantes Saavedra: Don Quijote

Friday, November 5th, 2010

Det er klassikertid igjen, og jeg har lest enda et dannelsesverk, nemlig “Den skarpsindige adelsmann Don Quijote av La Mancha”.

Alonso Quijano, en ikke så veldig rik adelsmann fra La Mancha i Spania, har lest alt for mange ridderbøker. På sine gamle dager klikker det for ham, og han kler seg i en gammel rustning, hjelmen lager han selv av papp, og reiser ut i verden som den vandrende ridder Don Quijote. Mot løfte om fremtidig statholderskap over en ø, får han med seg en enfoldig bonde i sin tjeneste som våpendrager, den elskelige Sancho Panza, med et stort forråd av ordtak og folkevett, men lite ettertanke. Sammen opplever de mange eventyr.

Boka er skrevet som i føljetong, med kapittel etter kapittel, og ser stort sett ut til å ha som hovedmål å få folk til å le av ting 1600-tallets publikum hadde moro av, her i all hovedsak å gjøre narr av Don Quijotes galskap, samt å gi følgesvennene rikelig med pryl ved enhver anledning. Innimellom fletter forfatteren noveller og historier som krydder, og han nøler ikke med å kritisere andre forfattere, og å ikke minst sin egen stil. For å gi fylde og tilfredshet ender de fleste av bihistoriene med at to unge elskende får hverandre til slutt, gjerne med Don Quijote som bifallende kommentator.

I bind to refererer forfatteren rett som det er til bind en, som mange av dem hovedpersonene møter faktisk har lest. Om det blir for plundrete med sammenhengen skylder han gjerne på opphavet til historien, som han påstår er en oversettelse fra den maurer som opprinnelig skrev ned historien.

Boka tar i sin omfangsrikhet ellers opp en mengde dydige temaer, som skjønnhet, kjærlighet, trofasthet, og tålmodighet, og er visstnok et standardverk som rager høyt i den vestlige litteraturhistorie. Om man vil grave seg ned i tematikk og tolkning er det bare å slå opp på Wikipedia. Her flommer det ellers over av ordspråk og kjente knagger å henge referanser på. Kamp mot vindmøller? Der var den, og det er jo bare i kapittel 8 av 126 eller deromkring. Vakrest er kanskje Don Quijotes beskrivelse av skjønnheten i kapittel 13. Den traff meg faktisk midt i hjertet.

Ellers var det jo … morsomt, men litt voldsomt i lengden. Det er greit å ha en hvilebok eller to underveis, for så å vende opplagt tilbake til Don Quijote.

Anbefales, om man orker.

Updated packages of varnish-2.1.4 revisited

Friday, November 5th, 2010

An extra update of the varnish-2.1.4 packages was pushed to Fedora (rawhide, f14, f13, epel6) yesterday, including a bugfix.

I also finally got around and fixed make-initscript-reload-do-load-and-switch-vcl, by popular request. I had a look at the script in Debian, but found it too magical. My version uses explicit configuration in /etc/sysconfig/varnish.

Updated packages for RHEL4 and 5 available at the usual place.

Most of this will end up upstream rsn, srsly.

Getting updated firmware for my server: Two cases

Monday, November 1st, 2010

We have a lot of servers in our care. From time to time, they need updated firmware for BIOS, remote admin cards, hardware raid, ect. Getting that should be easy right? Just download it from the vendors website. Sure. Here are two cases, where I pretend to be a new user on the site.

When the server was a Dell PowerEdge server: I went to dell.com, and clicked on “Technical Support”. Clicked on “Start Here”. Clicked on “Drivers & Downloads”. Added service tag (may also select a model from a list). Selected the operating system, and the firmware package I wanted. Done.

When the server was an Oracle Sun Fire x41 series server: I went to oracle.com, and clicked on “Support”. Nothing related to my Sun hardware there. I clicked on “Products and Services”. Nothing related to Sun hardware there. Clicked on “Downloads”. Finally, a heading “Servers and Storage systems”, with a link “Firmware”. Looked promising, so I clicked on it. That took me to “Sun Blade Systems – Firmware Downloads”. My servers are not part of a blade system. Back to the front page again. Clicked on “Downloads” and the heading “Servers and Storage Systems”. Got a list of links to software (Enterprise Linux, Oracle VM, Solaris, SunVTS), and a link “Sun Downloads: A-Z Listing”. *sigh*. Clicked on that. Got a large alphabetical list of downloadable software. Hit Ctrl+F and searched for x4150, and found some links (substrings not alphabetically sorted). Clicked at “Sun Fire X4150 & X4250 Server Software 3.3.0″, and was finally able to select Software package and platform. Had to agree to a License agreement. Had to register a login user. Finally I got logged in, and got my download links.

Now, who gave me the best customer experience? Who used the “path of least surprise”? Who has obviously read a book or two on computer interface design.

By the way, logging out of oracle.com took more than six minutes. (I waited six minutes while reading some email, then went for a cup of coffee. It was finished when I came back).

By the way again, in real life, the first time I used oracle.com, I gave up after 45 seconds, and found my updated firmware by Google.