Orhan Pamuk: Det tause huset

Rammefortelling: Tyrkia, rett før militærkuppet i 1980. Det er kamper mellom venstreradikale og nasjonalister, og avisene melder om døde på begge sider daglig. En gammel muslimsk kvinne sitter i huset sitt ved et badested utenfor Istanbul og forbitres over sin vansjebne, sin avdøde mann, sine barnebarn, og utviklingen i landet generelt. Hun bor der sammen med tjeneren sin, en kortvokst, som passer på henne, og holder huset i orden til barnebarna kommer på sommerferie.

Her er det mange parallelle historier på en gang, og forfatteren leker med synsvinkel og tidsvinkel hele tiden. Morsomt, men litt slitsomt innimellom. Bit for bit får vi historie og livssituasjon til alle som omgir huset. Den bitre bestemoren, hvert av barnebarna, og tjeneren og hans bror og nevø, som det viser seg har en nærere relasjon til familien enn hva er synlig ved første øyekast. Vi får ta del i livet til blaserte rike og desillusjonerte fattige ungdommer, og hvordan de ser på hverandre. Vi får historien om den gamles avdøde mann, hans opprør mot det tradisjonelle Tyrkia, og hans forsøk på å europisere landet på egenhånd, der han skriver og skriver på sin ensyklopedi som skal samle all kjent kunnskap, og dermed oppdra hele det tyrkiske folket. En livsløgn av ibsenske dimensjoner, og kanskje et bilde på prosjektet det moderne Tyrkia i seg selv?

Her flommer det over av tolkningsmuligheter og motiver. Heldigvis får vi en “fasit” til slutt, i et etterord ved oversetteren, som går gjennom det grøvste.

Kan trygt anbefales, men krever tid og litt innsats.

Leave a Reply