Aftensang til Tjalve

Det er kvelden nå, og ganske snart, jeg sover
I morgen vet jeg sikkert solen renner
Om ingen kjenner Universets lover
Så lyser den på mor og far og venner

Men Verdensrommets velde, det er stort
og Vi er små, knapt mer enn stjernestøv
For Livets Store Gave er så kort
mens jord og luft og sol blir trær og løv

Så er jeg glad jeg lever og er til
Og alt jeg lære kan og alt jeg vet
når jeg blir stor, da bruke det jeg vil
for fred og frihet og rettferdighet

For dem som mangler alt min rikdom har
For dem som ikke heldig er som jeg
For dem som savner sårt en kjærlig far
og ikke har en mor som elsker seg

Kanskje skal jeg trøste barn som gråter
Kanskje skal jeg bygge hus som varmer
Kanskje løse Universets gåter
Kanskje skal jeg hele brukne armer

Kanskje skal jeg lære språk og skrive
Kanskje skal jeg rette opp antenner
Kanskje ordne rygger som er stive
Men alltid være en som vil ha venner

For Verden trenger venner det er sant
men nå er kvelden her og snart jeg sover
om ikke hele Verden freden vant
Så stiger atter sol når natt er over

One Response to “Aftensang til Tjalve”

  1. Sigurd says:

    Tusen takk! Det var veldig hyggelig:-)

Leave a Reply