Haruki Murakami: The Wind up bird Chronicle

Toru Okada lever sammen med sin kone Kumiko. Han er arbeidsledig etter eget ønske, og mens Kumiko sørger for inntekten, passer Toru huset og katten, lager mat, gjør husarbeid, og koser seg med å gjøre ikkeno. Så forsvinner katten, og Toru blir kontaktet av et slags medium for å forsøke å finne den tilbake. Samtidig får han slibrige telefoner fra en ukjent kvinne, og han blir kjent med tenåringsdattera i et av nabohusene. Så forsvinner Kumiko også. Derfra eskalerer historien i mange retninger, og herr Okada opplever at verden er veldig mye mer komplisert enn det han trodde på forhånd – og sannsynligvis langt mer enn det leseren trodde også.

Dette er en rik bok. Jeg er en sucker for historier i historier, gjerne i flere lag. Dem er det mange av her. Ikke minst fra den for meg totalt ukjente krigen i Mandsjuria, mellom Japan som okkuperer kinesisk land, og Sovjet. Ganske så blodig blir det også innimellom. Kanskje litt vel mye detaljer etter min smak. Vi lærer videre at livet ser svært annerledes ut når du betrakter det fra bunnen av en brønn. Ikke overraskende når du tenker over det, men det har du neppe gjort med mindre du har lest denne boka allerede. Dette er bare én, og langt fra den merkeligste, av en lang liste surrealistiske hendelser og inntrykk som rammer hovedpersonen. Hendelsene skrider fram, av og til i raskt tempo, av og til langsomt, ikke alltid i kronologisk rekkefølge, og ofte avbrutt av brev eller historier fra fortiden. Her må man bare henge seg på, og prøve å ikke falle av i svingene.

Boka sier også noe om oppvåkning. Hovedpersonen lever et sløvt liv der han passer huset og hører radio. Han merker ikke at Kumiko glir vekk fra ham, før hun plutselig er borte. I kampen for å få Kumiko tilbake må han finne igjen følelsene sine for henne. Dermed spiller fantasi, drømmer, og underbevissthet en stor rolle underveis. Av og til er det ikke godt å vite hvilken verden personene befinner seg i.

Det er ikke fritt for at det kan bli litt forvirrende av og til. Derfor kan det være godt å vite at trådene blir sånn nogenlunde samlet mot slutten. Denne boka anbefales varmt, men man må sette av rikelig med tid.

Tags:

Leave a Reply