Robin Hobb: Ship of Magic

Seilskutemiljø med litt magi attåt.

Det levende skipet Vivacia, bygget av trolldomstre, skal nettopp til å vekkes etter å ha seilt for Vestritfamilien i tre generasjoner. Kapteinen Ephron Vestrit sin datter Althea blir av de fleste antatt å skulle ta over skipet, siden hun har seilt med sin far i mange år. Men den siste tiden har Ephron vært syk, og hans svigersønn Kyle agerer som kaptein. Når Ephron dør på dekket av Vivacia viser det seg at han har blitt overtalt til å la sin eldre datter Keffria, og dermed Kyle, få kontroll over skipet. Vivacia er imidlertid en bestemt ung dame, og lar seg ikke seile uten å ha noen av sin egen familie ombord. Derfor blir Kyles yngste barn, Wintrow hentet fra klosteret der han studerer til prest, for å gjøre Vivacia til lags. Historien videre følger Altheas kamp for å vinne Vivacia tilbake, Wintrows kamp for å overleve som dekksgutt, og Ephrons enke Ronicas kamp for å holde kreditorer unna familiens gjenværende midler og barn.

Det er minst to bihistorier: Den ene er om sjøslangene som samles for endelig gjenfødelse. Av alle andre blir de sett på som grusomme monstre som ikke gjør annet enn å drepe, men selv er de tenkende vesener som hungrer etter å huske det de har glemt, og å bli det de en gang var.

Den andre handler om piratkapteinen Kennit, hvis største drøm er å kapre et levende skip, og bli sjørøverkonge.

Ikke overraskende kuliminerer boka i at de forskjellige historiene samles, men det er svært mange løse tråder, så dette er bare første bind i en aldri så liten krønike.

Hovedreligionen i boka, som Wintrow er en svært uttalt representant for, er interessant. Troen på Sa likner tilforlatelig på monoteistisk tro med håp om en barmhjerig gud, ala kristendom eller islam, ispedd aldri så lite buddhistisk og hinduistisk tankegods, ikke minst med både maskulin og feminin framtoning av guddommen. Og religionen er godt bygget inn i historien, både som banning og som nåderop. Artig synes jeg.

Jeg hadde hørt mye bra om Robin Hobb, men ble litt skuffet. Her er det mye bra, men dette er mer en jentebok en en guttebok. Her er alt for mye drama og kjoler og obsternasige piker og bortskjemte jentearvinger, og å nei, styrmannen ser på meg, tenk om han tror at jeg liker ham. Til og med Vivacia har ungpikenykker så det holder. Det er dessuten ikke grenser for hvilke fornedrelser Wintrow må gjennom. Kall meg gjerne enkel, men skal det være seilskuter vil jeg ha mer seil og rigg og ror, og storm, og skal det være magi vil jeg gjerne ha litt tøffere greier enn et skip som kan sutre. Dette blir rett og slett litt for mye kiosklitteratur for unge damer.

Anbefales altså bare sånn passe.

Tags: , , ,

Leave a Reply