Archive for July, 2011

Jo Nesbø: Panserhjerte

Friday, July 29th, 2011

Den alkoholiserte førstebetjenten Harry Hole blir hentet fra Thailand, der han har gjemt seg for verdens elendighet. Hjemme i Oslo venter en tøff tid. Hans far ligger for døden. Voldsavsnittet ved Oslopolitiet ligger an til å miste all mordetterforskning til en ny kjekkas ved Kripos, og en ny massemorder ser ut til å være på ferde. Det blir funnet kvinnelik med merkelige stikkmerker i munnen. Harry bretter til slutt opp ermene og blir med på en karusell av død, og slipper ikke av før det hele er over.

Dette er jo, som alle de tidligere bøkene om Harry Hole, en svært spennende bok. Og siden forfatteren gjerne tar livet av noen og enhver i Harrys omgangskrets vet man aldri hvem som er nestemann ut. Likevel blir det noe litt sjablongaktig over formen. Når vi tror vi har løst gåten snur det hele seg, og aktuelle morderkandidater dukker opp som perler på en snor. Og siden Rakel og Oleg midlertidig(?) er ute av bildet klarer ikke Harry la være å forelske seg litt i en kollega. Det er jo skummelt i “Dead Policemen Society”.

Varmt pluss for masse spennende miljøskildringer, fra vulkaner i Kongo til snøvær på Hardangervidda. Det er jo litt av et spenn. Så ble jeg litt overrasket da jeg fant at det mest bestialske mordvåpenet i historien, som åpner selve boka, det såkalte “Leopolds eple” er en ren fiksjon av forfatteren selv. Hvor syk kan man bli?

Anbefales? Fansen må ha med seg denne.

Kate Summerscale: Mr. Whichers mistanker, eller mordet i Road Hill House

Friday, July 29th, 2011

Ramme: Victoriatidens England, 1860. Et herskapshus sover. Hunden bjeffer ved midnattstid, ellers er det stille. Dagen etter er husets yngste sønn forsvunnet fra senga si. Det letes over alt før liket etter gutten til slutt blir funnet, ille tilredt, i utedoen. Politiet varsles, og den kjente etterforskeren mr. Whicher tilkalles fra Scotland Yard.

Dette virker jo som en blodig, men like fullt ganske velbrukt oppskrift på et mordmysterium. Men det er to ting som er spesielle med denne historien. For det første er den er sann, og slett ikke fiksjon. For det andre er dette alle herskapsmordhistoriers mor. I all sin grusomhet ble det en kjempesnakkis over hele Storbrittania, og inspirerte senere forfattere til å skrive nettopp denne type historier.

I form er dette en fantastisk bok. Den er et nitidig puslespill av nøye research, der etterforskningen etter mordet blir gjort nøyaktig rede for, og hver eneste detalj kan spores tilbake til kjente kilder. Forfatteren har lagt ned et enormt arbeid både i bakgrunnen til de enkelte involverte, og i å fremstille historien i et stykke, fra hundrevis av kriminalrapporter, avisartikler, bøker og andre kilder. Svært imponerende. Samtidig viser hun hvordan historien stormet i victoriatidens England, og hvorfor den ble så viktig, og påvirket hele samfunnet, og siden har inspirert mange forfattere. Ikke minst antyder hun en delvis alternativ løsning på hele mordgåten.

På grunn av sin form krever denne tiden litt mer av sin leser enn et tilfeldig mordmysterium fra kioskhylla, men den som skjenker den sin fulle oppmerksomhet blir også dertil belønnet. Anbefales varmt.