Jo Nesbø: Panserhjerte

Den alkoholiserte førstebetjenten Harry Hole blir hentet fra Thailand, der han har gjemt seg for verdens elendighet. Hjemme i Oslo venter en tøff tid. Hans far ligger for døden. Voldsavsnittet ved Oslopolitiet ligger an til å miste all mordetterforskning til en ny kjekkas ved Kripos, og en ny massemorder ser ut til å være på ferde. Det blir funnet kvinnelik med merkelige stikkmerker i munnen. Harry bretter til slutt opp ermene og blir med på en karusell av død, og slipper ikke av før det hele er over.

Dette er jo, som alle de tidligere bøkene om Harry Hole, en svært spennende bok. Og siden forfatteren gjerne tar livet av noen og enhver i Harrys omgangskrets vet man aldri hvem som er nestemann ut. Likevel blir det noe litt sjablongaktig over formen. Når vi tror vi har løst gåten snur det hele seg, og aktuelle morderkandidater dukker opp som perler på en snor. Og siden Rakel og Oleg midlertidig(?) er ute av bildet klarer ikke Harry la være å forelske seg litt i en kollega. Det er jo skummelt i “Dead Policemen Society”.

Varmt pluss for masse spennende miljøskildringer, fra vulkaner i Kongo til snøvær på Hardangervidda. Det er jo litt av et spenn. Så ble jeg litt overrasket da jeg fant at det mest bestialske mordvåpenet i historien, som åpner selve boka, det såkalte “Leopolds eple” er en ren fiksjon av forfatteren selv. Hvor syk kan man bli?

Anbefales? Fansen må ha med seg denne.

Tags: , ,

Leave a Reply