James Joyce: Ulysses

Det er klassikertid igjen, og jeg har lest nok et verk som “alle bør lese”, nemlig Joyces Ulysses.

Den unge læreren Stephen Dedalus og den noe eldre annonseselgeren Leopold Bloom vandrer rundt i Dublin en dag. Til slutt møtes de.

Denne boka er jo en dannelsesreise i seg selv. Bare det å komme gjennom til slutt er jo en aldri så liten bedrift. Boka er nemlig lang og … rar.

Først stil og virkemidler: Forfatteren bruker nemlig hele spekteret og vel så det. Her er stadige endringer i sjanger, stil og synsvinkel. Særlig den såkalte stream of consciousness gjør dette til en spesiell leseopplevelse. Bare det å beskrive tankeflommen til noen på denne måten er svært imponerende. Detaljgraden i handlingen går av og til fra voldsomt til vanvittig – f.eks et dobesøk beskrevet ned til minste lukkemuskelbevegelse, inklusive lydeffekter – av og til blir det litt for mye.

Det er et stort persongalleri med, og jeg må innrømme at jeg av og til jukset litt, og brukte den norske og den engelske Wikipedia-artikklene for å holde orden på personer og steder underveis.

Boka refererer kraftig til Odyséen av Homér, som jeg ikke har lest. Mulig jeg har gått glipp av en del av den grunn – eller kanskje ikke.

Dette er et ganske annerledes, for ikke å si sinnsykt verk. Morsomt, men tidkrevende å komme gjennom.

Leave a Reply