Haruki Murakami: Elskede Sputnik

Den unge kvinnen Sumire er ei kul dame. Hun går i for stor tweed-jakke, har håret til alle kanter, går med foskjellige sokker, røyker, leser intellektuelle bøker, ser intellektuelle filmer, og hører på klassisk musikk. Hun sover hele formiddagen, og ringer vennen sin midt på natta for å spørre om akkarer har 10 armer, eller forskjellen på symbol og tegn. Livsløgnen hennes (der har vi den igjen) er at hun skal bli en stor forfatter, så hun skriver ustanselig, men uten å produsere noe sammenhengende. Og hun forelsker seg hodestups i Miu, som er en kvinne som er 17 år eldre enn henne. Tilbake sitter fortellerpersonen, en ung lærer på omkring 25 år, som gjerne skulle ha ligget med både Sumire og Miu, men som i stedet går inn i løse forhold til sine elevers mødre. Et underlig trekantforhold som forflytter seg fra Tokyo til en liten gresk øy i Eegerhavet.

Temaer kan være lengsel og ensomhet for ikke gjengjeldt kjærlighet, livets dualisme og blablabla. Nok om det, for dette er gjennomført flott av Murakami! Ganske lenge holder han seg strengt til rammehistorien i et helt nydelig språk (glimrende oversettelse fra japansk vil jeg mene), og krydrer med historier i historier i historier, og helt utrolig flotte metaforer, gjerne ironisk kommentert av fortellerne selv. Eksempel: “-Har du det bra? -Utmerket. Som elven Modau på en vakker vårdag.” Herlig! Historien sklir heller ikke helt over i det absurde, slik den gjør i en del av de andre bøkene hans (i alle fall ikke før mot slutten). Elegant!

Anbefales varmt.

Tags:

Leave a Reply