Karel Čapek: Salamanderkrigen

Stillehavet, tredvetallet: En litt rufsete nederlandsk kaptein Van Toch oppdager en til nå ukjent rase salamandre i en uutforsket bukt på en stillehavsøy. Disse er intelligente som mennesker, og fabelaktige til å bygge i og under vann. Van Toch lærer dem å snakke, og byttehandler med dem – verktøy mot perler. Siden går han til en investor med en idé om å spre salamanderne til andre stillehavsøyer for å finne flere perler. Snart er salamanderne spredt til flere hav, i mer eller mindre fredelig handel etter Van Tochs modell. Men konsernet som har investert i salamanderne vil ha mer avkastning, og ønsker å utnytte salamanderne kommersielt. Snart er salamanderne i arbeid over hele verden, skamløst utnyttet av “eierne” sine.

Dette er på mange måter en artig liten science fiction. Alvorlig allegorisk, men i en morsom og underholdende form. Historien blir fortalt stort sett gjennom anektdoter, avisutklipp, styremøteprotokoller, osv. Samtidig blir svært alvorlige temaer tatt opp. Boka var spot on politisk, idét den tok nazistenes raseteorier på kornet, og harsellerer med vestmaktenes klassiske dannelseskultur. Underveis kritiseres alt fra klassisk slavehandel til Folkeforbundet og storpolitikk stater imellom.

Etter min smak blir det litt for mye allegori, deterministisk og framtidspessimistisk. Menneskeheten levnes ikke mye håp. Det går rett og slett ad Undas. Når salamanderne er intelligente vesesner, holdes undertrykte, blir opplært i avansert teknkologi, og samtidig formerer seg i rasende tempo, går det som det må gå. Forfatteren selv blir litt overrasket over resultatet, og går i seg selv mot slutten av boka.

Siden dannelsen ble nevnt: Dette er opplagt en bok som bør med i allmendannelsens pensum. Åtte på to terninger.

Leave a Reply