Archive for June, 2012

Ian Rankin: De dødes navn

Saturday, June 16th, 2012

Det kommer til å bli bråk under G8-konferansen i Gleneagles. Store mengder demonstranter har meldt oppmøte, og samler seg i digre leirer rundt Edinburgh. Også foreldrene til inspektør Rebus’ kollega Siobhan Clarke. Clarke må balansere forholdet til foreldrene mot stillingen som politimann. Samtidig begraver Inspektør Rebus sin bror Michael. Like etter begravelsen blir han satt til å etterforske det tilsynelatende selvmordet til statsråd Ben Webster, under et viktig møte på Edinburgh Castle. Clarke blir satt til å etterforske noe som ser ut til å være en seriemorder som går etter tidligere straffedømte. Rebus’ erkefiende Big Ger Cafferty dukker som vanlig opp i løpet av etterforskningen, og Clarke og Rebus må kjempe mot en ny politisjef som gjør sitt beste for å sette dem ut av spill.

De dødes navn er plassert i virkelig tid, med pekere til virkelige hendelser, slik som G8-møtet i Skotland og bombene i London. Med familieforhold som underliggende motiv, kompleks etterforskning, og det litt dystre temaet fra tittelen som kommer igjen flere ganger, er dette en av de beste Rebus-bøkene så langt. Anbefales.

Levi Henriksen: Dagen skal komme med blå vind

Wednesday, June 13th, 2012

Mikael Hildonen sitter ved voksduken der han bor i hytta etter bestefaren. Det er sørgmodig. Han hoppet av studiet i meteorologi da kjæresten døde, og flyttet hjem til Øvregrenda i Skogli ved Kongsvinger. Der jobber han i hjemmetjenesten. Livet hans har alltid vært i skyggen av den vellykkede broren som nådde sin drøm og ble politimann. Men det er Mikael som må ta seg av Daniela, brorens datter. Og ved siden av har Mikael uoppgjort gjeld til motorsykkeltorpedoer, uflaks med damer, ei mor som er blind, og barnevernet vil ta Daniela fra familien.

Dette er bra, om kanskje i blåeste laget. For selv om vi forstår at det er håp i enden av tunnellen blir det kanskje litt vel sørgmodig. Noen flere oppturer underveis kunne jeg kanskje ha ønsket meg.

Så jeg siterer gjerne Thorbjørn Egner i hans hundrede år:

Synes du dene visa
kanskje er litt trist
så kan du trøste deg med at
det går jo bra til sist.

Agatha Christie: The Capture of Cerberus, and The Incident of the Dog’s Ball

Wednesday, June 13th, 2012

To små historier om Hercules Poirot. Den første er en litt søkt fortelling der Poriot gir den lille sinte tyskeren med barten en ny sjanse, og vender ham til å skape fred i verden(!!!) Den andre er en mer ordinær historie. Poirot får et brev datert to måneder tilbake. Når han undersøker saken er avsenderen, en eldre kvinne, død av tilsynelatende naturlige årsaker. Men Poirot klarer ikke helt å legge saken fra seg før alle steiner er snudd.

Ikke Agatha Christie helt i storform.

Jo Nesbø: Gjenferd

Wednesday, June 13th, 2012

Harry Hole er tilbake fra Bankok, og godt er det, for hans evige kjærlighet Rakels sønn Oleg, er blitt hektet for drap. Harry er det nærmeste Oleg har hatt en pappa. Harry har ikke mye å stille opp med for Rakel, men det å etterforske drap er nå en gang det han er best på.

Tilbake i Oslo er det et nytt dop i gatene, kjent som fiolin. Sterkere og mindre farlig enn heroin. Og det er i dopmiljøet Harry må starte å nøste opp saken når han skal forsøke å løse saken og få Oleg frikjent.

Dette er en herlig krimroman. Her ligger fortellingene i tjukke lag utenpå hverandre. Både hovedpersonene og tilfeldige bipersoner får liv, masser av liv, og det er vanskelig å ikke få medfølelse selv for leiemordere, narkotikasmuglere, og korrupte politifolk. Selv den mest uspiselige, den virkelige hovedpersonen, Tyven er det i bunn og grunn litt synd på. Vi får et nydelig, men trist inblikk i hvordan dop kan ta over styringen i unge liv. Og så er det Harry, da. Fra første side er vi i gang igjen. Og tror og håper mot all fornuft og historikk at det skal gå bra for Harry denne gangen.

Jo Nesbø har klart det nok en gang. Dette er et mersterverk av en krim. Sterke følelser, av og til ekstremt spennende, og spekket med actionscener. Så er det selvsagt det evige spørsmålet om dette er Harry Holes siste sak. Selv om det kan se slik ut, er det lagt igjen nok spørsmålstegn til at han kan gjøre som så mange før ham (fra Arthur conan Doyle til Anne Holt) om det skulle bli bruk for Harry igjen.

Nesbø-fansen har selvsagt lest den allerede. Anbefales uansett.

Hans Olav Lahlum: Katalysatormordet

Wednesday, June 13th, 2012

Året er blitt 1970, og Kolbjørn Kristiansen, K2 blant venner, er tilbake i en ny sak. Kristiansen blir selv vitne til at en ung kvinne løper desperat mot holdeplassen, men akurat ikke rekker T-banen (eller trikken som de kalte det den gangen) ved Smestad. Dagen etter blir hun funnet død på samme sted, og det viser seg at hun er skutt etter å ha vært i et møte med en venstreradikal gruppe. Kristiansen må igjen ta opp tråden hos sin unge venninne, den ekstremt intelligente Patricia I. E. Borchmann, for å løse saken.

Lahlum fortsetter på sitt lille historiske felttog der han igjen trekker fram historier fra andre verdenskrig, og belyser dem i et nytt tiårs politiske landskap. Vi får også gå helt til topps i det politiske Norge anno 1970, der ekte personer blir fremstilt, kamuflert med et silketynt ferniss av omskrivinger av navn. Artig i seg selv.

Denne boka er kanskje ikke like fengende som de to forrige i serien, men drivende nok til at det holder til bestått, og vel så det.

Ian Ranking: Strip Jack

Wednesday, June 13th, 2012

Parlamentsmedlemmet Gregor Jack blir tatt på fersken i en politiaksjon mot et bordell i Edinburg. Tilstede er også tabloidpressen som får en nydelig skandale til forsidene. Noen dager senere blir Jacks kone funnet myrdet. Førstebetjent John Rebus får styrket sin mistanke om at saken er arrangert, og at noen er ute etter å strippe Jack for det han har av verdighet og privileger, og dem han er glad i.

Dette er en flott bok. Ikke at kriminalfortellingen er så mye å skryte av. Den er ganske normal, med en anstendig etterforskning, noen ikke så veldig sjokkerende oppdagelser underveis, den ikke spesielt overraskende vendingen når vi nærmer oss enden, og dramatisk thriller verdig TV2 som avrunding. Men så er det John Rebus. Det er helt umulig å ikke like ham. Han jobber seg gjennom saken og livet, kutter de svingene han må, og prøver å finne ut om han skal satse fullt på forholdet til Patience (og katten hennes), eller ikke. Og så er det Edinburgh og Skotland. Kanskje på tide å besøke det landet snart?

Anbefales gjerne.

Razor-qt for Fedora 17

Tuesday, June 12th, 2012

I’m one of these hopeless nostalgic people who like to watch old computer hardware, and think, “Now, that’s the way they used to do it”. And then I install Fedora on them, and continue to use them. One of my true gems is my G3 iBook, now running f17/ppc. It used to run fairly stable with XFCE, but because of BZ813949, XFCE has become unusable. By chance, I found that applications using Qt were not hit by this bug, for example the Arora web browser worked without problems, while the rest of the fonts on the screen were rendered to pieces. So I thought, what a pity there is no light-weight desktop environment based on Qt. Then my next thought was, Wait, I don’t know that for sure.

So I looked around, and found Razor-qt. From the homepage: “Razor-qt is an advanced, easy-to-use, and fast desktop environment based on Qt technologies. It has been tailored for users who value simplicity, speed, and an intuitive interface. Unlike most desktop environments, Razor-qt also works fine with weak machines.”

So, Razor-qt could be just what the doctor ordered. There were no packages for Fedora 17, though some srpms for f16 were available. So I added some trivial patches, and built packages for fedora 17.

The result was over expectations. And Qupzilla starts faster than Firefox 13. Hurray! I can surf on my iBook again.

Update: As razor-qt is now included in downstream fedora, and fedora 17 is EOL, I’m removing my old packages.

Jan Mehlum: Gylne tider

Sunday, June 3rd, 2012

Den litt lurvete Tønsberg-advokaten Svend Foyn blir oppringt av en gammel flamme, som ber ham oppsøke en venninne, Cecilie som er i ferd med å skli ut etter at familien flyttet til Tønsberg. Han blir motvillig med på opplegget, og sporer opp Cecilie, bare for å finne henne død, med en overdose Heroin i blodet. Politiet ber Foyn bryskt ligge unna, men legger saken til side som opplagt overdosedødsfall. Sven blir interessert i saken, først på egen hånd, deretter med en betalende oppdragsgiver fra familien, og starter å grave i Cecilies liv for å finne sannheten bak dødsfallet. Underveis roter han seg borti mye rart, inklusive unge pene damer, hvitsnippforbrytere, torpedoer, pinsevenner og kokain-fiffen i byen under berget.

Dette er god underholdning, men desverre ikke så mye mer. Sven Foyn er en erkeklassisk privatdetektiv, type Tracer Bullet. Drikker litt, har et løst forhold til damer i mange aldre, roter rundt i bakgater, og blir banket opp av de slemme gutta. Det kunne vært morsomt, men klisjéen blir trukket litt langt ut. Bonus med Tønsbergmiljø for lokalkjente, selvsagt, men det er litt for mye annet som skurrer. Hvorfor skal i det hele tatt advokaten Sven Foyn bry seg med dette dødsfallet. Hva er det som gjør ham så hekta på å finne sannheten helt fra starten. Og så er etterforskningen, om man skal kalle den for det, alt for planløs og tilfeldig.

Det er kanskje det jeg savner mest. En plan. Fortellingen og hovedpersonen veiver hit og dit mellom miljøer og steder i Vestfold, og inn til Oslo uten at vi ser noen progresjon, før helt mot slutten, der trådene på et vis blir samlet til slutt.

Artig, men rotete.