Jo Nesbø: Gjenferd

Harry Hole er tilbake fra Bankok, og godt er det, for hans evige kjærlighet Rakels sønn Oleg, er blitt hektet for drap. Harry er det nærmeste Oleg har hatt en pappa. Harry har ikke mye å stille opp med for Rakel, men det å etterforske drap er nå en gang det han er best på.

Tilbake i Oslo er det et nytt dop i gatene, kjent som fiolin. Sterkere og mindre farlig enn heroin. Og det er i dopmiljøet Harry må starte å nøste opp saken når han skal forsøke å løse saken og få Oleg frikjent.

Dette er en herlig krimroman. Her ligger fortellingene i tjukke lag utenpå hverandre. Både hovedpersonene og tilfeldige bipersoner får liv, masser av liv, og det er vanskelig å ikke få medfølelse selv for leiemordere, narkotikasmuglere, og korrupte politifolk. Selv den mest uspiselige, den virkelige hovedpersonen, Tyven er det i bunn og grunn litt synd på. Vi får et nydelig, men trist inblikk i hvordan dop kan ta over styringen i unge liv. Og så er det Harry, da. Fra første side er vi i gang igjen. Og tror og håper mot all fornuft og historikk at det skal gå bra for Harry denne gangen.

Jo Nesbø har klart det nok en gang. Dette er et mersterverk av en krim. Sterke følelser, av og til ekstremt spennende, og spekket med actionscener. Så er det selvsagt det evige spørsmålet om dette er Harry Holes siste sak. Selv om det kan se slik ut, er det lagt igjen nok spørsmålstegn til at han kan gjøre som så mange før ham (fra Arthur conan Doyle til Anne Holt) om det skulle bli bruk for Harry igjen.

Nesbø-fansen har selvsagt lest den allerede. Anbefales uansett.

Tags: , ,

One Response to “Jo Nesbø: Gjenferd”

Leave a Reply