Levi Henriksen: Dagen skal komme med blå vind

Mikael Hildonen sitter ved voksduken der han bor i hytta etter bestefaren. Det er sørgmodig. Han hoppet av studiet i meteorologi da kjæresten døde, og flyttet hjem til Øvregrenda i Skogli ved Kongsvinger. Der jobber han i hjemmetjenesten. Livet hans har alltid vært i skyggen av den vellykkede broren som nådde sin drøm og ble politimann. Men det er Mikael som må ta seg av Daniela, brorens datter. Og ved siden av har Mikael uoppgjort gjeld til motorsykkeltorpedoer, uflaks med damer, ei mor som er blind, og barnevernet vil ta Daniela fra familien.

Dette er bra, om kanskje i blåeste laget. For selv om vi forstår at det er håp i enden av tunnellen blir det kanskje litt vel sørgmodig. Noen flere oppturer underveis kunne jeg kanskje ha ønsket meg.

Så jeg siterer gjerne Thorbjørn Egner i hans hundrede år:

Synes du dene visa
kanskje er litt trist
så kan du trøste deg med at
det går jo bra til sist.

Tags:

2 Responses to “Levi Henriksen: Dagen skal komme med blå vind”

  1. Silje says:

    Har du lest noe av Arto Paasilinna?

  2. Ingvar says:

    Silje,
    Nei, men det burde jeg kanskje?

Leave a Reply