Archive for August, 2012

Arto Paasilinna: Den elskelige giftblandersken

Thursday, August 30th, 2012

78 år gamle oberstinne Linnea Ravaska bor alene på et lite torp utenfor Helsingfors. Her blir hun regelmessig hetset av sin lømmel av en nevø Kauko Nyyssönen, og hans kriminelle kumpaner. Til slutt blir det for mye for Linnea. Hun rømmer til en gammel venn i byen, og begynner å fordype seg i gift, for om ikke annet å kunne ta selvmord om det skulle knipe. Til sin egen overraskelse tar hun innersvingen på fiendene sine, den ene etter den andre.

Frekt og usentimentalt, og som vanlig fra Arto Paaslinna ser det ut til, svært morsomt. Kanskje i overkant kynisk innimellom, f.eks når gamle Linnea setter hodet på skakke og ser på resultatet sitt: -Jaja, du fikk din lønn. Underholdende, men kanskje ikke like god som f.eks En lykkelig mann, som traff meg mer hjemme.

Arto Paasilinna: En lykkelig mann

Thursday, August 30th, 2012

Betongingeniør Akseli Jaatinen er en moderne Espen Askeladd. Han skal bygge bro i den lille kommunen Granbacka i Finland. Han kommer godt i gang, og blir godt likt av arbeiderne, men kommer på kant med kommuneledelsen. Når byggingen nærmer seg slutten sørger de for at han mister jobben. Men Jaatinen er ikke tapt bak en vogn. Han tar inderlig hevn, og gir seg ikke før han har tatt innersvingen på alle, og fått kongsdattera og halve kommunestyret. Vatanen fra Harens år gjør et knøttlite gjestespill, bare for kontinuitetens skyld.

Denne boka stikker kanskje ikke så veldig dypt, men det er morsomt som bare det. Moralen er enkel. Ikke gi opp. Evt vær smartere enn motstanderen.

Arto Paasilinna: Harens år

Thursday, August 30th, 2012

Journalisten Vatanen lever et gørrkjedelig liv. Han kjører rundt med fotograf i Finland og lager kjedelige saker for den kjedelige avisa si, før han drar hjem til et troll av en kjerring. På veien til Helsingfors kjører de på en hare, og Vatanen løper etter haren for å se hvordan det gikk med den. Han kommer ikke tilbake.

Dette er som en roadmovie, bortsett fra at det er mer skog en bil og vei. Vatanen og haren reiser Finland rundt, og underveis skiller han seg, pusser opp en tømmerkoie, blir angrepet av bjørn, snikkjører helikopter, slåss med ravn, dykker etter kanoner, og går til Sovjetunionen på ski. For å nevne bare bittelitt.

Dette er kanskje ikke veldig dypt, men morsomt er det. Et tema kan jo være at liten tue kan velte stort lass, og skal man ha noe ut av livet er det bare å henge seg på.

Jeg likte denne godt, jeg. Kan trygt anbefales. Fort unnagjort er det også.

Ian Rankin: The complaints

Thursday, August 30th, 2012

I USA går de under navnet Internal Affairs. I Norge er det Spesialenheten for politisaker. I Skottland er de bare The Complaints. Malcolm Fox etterforsker andre politimenn, og er derfor ikke spesielt populær. Men som han sier, noen må gjøre det. Og med en far på privat aldershjem og en arbeidsløs søster trenger han pengene han tjener. Fox får i oppdrag å etterforske politimannen Jamie Breck for besittelse og utveksling av barneporno. Ettersom han kommer tett innpå Breck klarer han ikke la være å faktisk like mannen. Og det skal vise seg å være et bra instinkt. På privaten er det også problemer. Svogeren, eller i det minste, søsterens samboer, banker henne, men han blir så funnet drept. Det viser seg at svogeren har hatt usunne kontakter.

Her er det etter hvert veldig mange løse tråder, men forfatteren klarer til slutt å samle dem, og vi får hode og hale på alt sammen. Krever litt innsats, men fullt og helt leseverdig. Etter å ha lest den første bunken Rebus-bøker, synes jeg også at Fox er en smule mer interessant som hovedperson. Dette er første bok av minst to om Malcolm Fox, så her er det bare å glede seg.

Undertema: Forholdene for arbeidsløse i Edinburgh.

Ian Rankin: Beggar’s Banquet

Thursday, August 30th, 2012

En liten samling noveller av Ian Rankin. Både med og uten Rebus. Ikke verst.

Hans Olav Lahlum: Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket

Thursday, August 30th, 2012

Som litt avveksling fra krim og annet snadder pløyde jeg i sommer gjennom Hans Olav Lahlums utmerkede biografi om Haakon Lie. Vi følger Haakon Lie fra vugge til grav, men det blir selvsagt mest sagt om hans intense innsats for oppbygningen av Arbeiderpartiet etter krigen. Dessuten får vi innblikk både i gamle myter (Jeg skal knekke deg som ei lus), og livet han levde på siden av politikken.

Dette er et imponerende historisk dokument. Dessuten er det svært underholdende skrevet. Hatten av. Anbefales veldig.

Stein Riverton: Jernvognen

Thursday, August 30th, 2012

Dette er selve ultraklassikeren i norsk krimhistorie, og trenger neppe videre presentasjon. Den er forgjengeren til den typiske psykologiske thrilleren, og går opp løypa for så vel André Bjerke som Agatha Christie. Anbefales svært varmt for krimelskere.

Leif GW Persson: Den døende detektiven

Wednesday, August 29th, 2012

Den legendariske politimannen Lars Martin Johansson har pensjonert seg fra alle rikstoppvervene sine, og tar det rolig med kona på Söder i Stockholm. På vei hjem skal han bare ta en pølse og slå av en prat med gamle kolleger, men blir sittende i bilen med hjerneslag, og overlever såvidt. På sykehuset blir han bedt av en av legene som behandler ham, om å se på et barnemord som nylig ble foreldet. Det har dukket opp nye opplysninger, og med godt gammeldags detektivarbeid, og med god hjelp av famlien og sin gamle våpenbror Bo Jarnebring, finner han til slutt løsningen på gåten, og forbryteren får sin straff.

For dem som har møtt mennesker med slag, eller som er under opptrening og rehabilitering etter andre skader, er denne boka ganske full av håp. Forfatteren må ha gjort grundig og god research og skriver seg helt inn i livet til hovedpersonene. I tillegg er det en drivende god krim, morsom og spennende.

Frittstående fortsettelse på de andre bøkene om Lars Martin Johansson. Anbefales varmt.

Leif GW Persson: Faller fritt som i en drøm

Wednesday, August 29th, 2012

Lars Martin Johansson har endt opp som sjef for Rikskriminalen, og blir regelmessig mobbet av polititopper verden over for at de ikke har tatt gjerningsmennene bak mordet på statsminister Olof Palme. Johansson bestemmer seg for, helt uoffisielt, å gå gjennom Palme-saken en gang til, og plukker de beste han har, nemlig Anna Holt og Lisa Mattei, kjent fra En annen tid, et annet liv, samt Jan Lewin, kjent fra de tidligere bøkene om Johansson. De graver seg ned i de uendelige haugene rapporter og permer, og finner til slutt et mønster som peker tilbake på Säpo. I en helt annen ende sitter den komplett udugelige Evert Bäkström som såkallt godsetterforsker på politiets hittegodskontor. Der får han et uventet tips om våpenet som drepte Palme.

Dette er siste bind i GW Perssons trilogi Velferdsstatens fall, og gir en skisse til oppklaring av mordet på Palme. Forfatteren er selv rimelig sikker på at det var omtrent på denne måten mordet ble begått. Fordelen er selvsagt at om det er sant får vi aldri vite det. Kritikken hans mot politiets etterforskning av saken, som han først tok frem i Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde står som før.

Spennende og svært underholdende. Og ikke så rent lite politifaglig, kanskje, om man skal tro forfatteren, som jo selv er forsker på politiarbeid. Kan trygt anbefales, som de to tidligere bøkene i serien.

Leif GW Persson: En annen tid, et annet liv

Wednesday, August 29th, 2012

Den tyske ambassaden i Stockholm blir i 1975 angrepet av terrorister. Terroristene som overlever blir arrestert og utlevert til Tyskland, men det blir aldri klarlagt hvem som kan ha hjulpet dem på svensk side. Fjorten år senere blir en byråsjef ved Statistiska Sentralbyrån myrdet i sin egen leilighet. Vi følger den rutinerte spaningsetterforskeren Bo Jarnebring, og den noe ferskere Anna Holt fra åstedet til saken blir lagt til side etter at den fullstendig ubrukelige Evert Bäckström torpederer saken i rollen som etterforskningsleder. Enda fjorten år går før saken dukker litt overraskende opp i forbindelse med en sikkerhetsgjennomgang av en kommende statsråd. Det er Lars Martin Johansson, nå sjef for det svenske sikkerhetspolitiet Säpo, som med gode kolleger til slutt oppklarer saken den gamle saken.

Igjen svært underholdende krim. Som i all moderne svensk og norsk krim får vi innblikk i hovedpersonenes privatliv. Men ikke for mye, og blandet med passe mengder humor. Og så er det ekte folk. De er ikke gourmeter, og hører ikke på opera. De nynner på dansebandmelodier, drikker litt for mye i helgene, tar en pølse i kiosken, og har gjerne en masse fordommer. I tillegg er det drivende godt skrevet, og selv om GW Perssons jargon blir litt gjentakende er det nesten bare sjarmerende. Denne varianten gjentakes f.eks svært ofte: -Jaså, så det mener du, tenkte han. -Jaså, så det mener du, sa han. Eller -Nå, var det slik det var, tenkte han, men det sa han ikke, for slikt sier man jo ikke høyt, i alle fall ikke til slike som henne.