Leif GW Persson: En annen tid, et annet liv

Den tyske ambassaden i Stockholm blir i 1975 angrepet av terrorister. Terroristene som overlever blir arrestert og utlevert til Tyskland, men det blir aldri klarlagt hvem som kan ha hjulpet dem på svensk side. Fjorten år senere blir en byråsjef ved Statistiska Sentralbyrån myrdet i sin egen leilighet. Vi følger den rutinerte spaningsetterforskeren Bo Jarnebring, og den noe ferskere Anna Holt fra åstedet til saken blir lagt til side etter at den fullstendig ubrukelige Evert Bäckström torpederer saken i rollen som etterforskningsleder. Enda fjorten år går før saken dukker litt overraskende opp i forbindelse med en sikkerhetsgjennomgang av en kommende statsråd. Det er Lars Martin Johansson, nå sjef for det svenske sikkerhetspolitiet Säpo, som med gode kolleger til slutt oppklarer saken den gamle saken.

Igjen svært underholdende krim. Som i all moderne svensk og norsk krim får vi innblikk i hovedpersonenes privatliv. Men ikke for mye, og blandet med passe mengder humor. Og så er det ekte folk. De er ikke gourmeter, og hører ikke på opera. De nynner på dansebandmelodier, drikker litt for mye i helgene, tar en pølse i kiosken, og har gjerne en masse fordommer. I tillegg er det drivende godt skrevet, og selv om GW Perssons jargon blir litt gjentakende er det nesten bare sjarmerende. Denne varianten gjentakes f.eks svært ofte: -Jaså, så det mener du, tenkte han. -Jaså, så det mener du, sa han. Eller -Nå, var det slik det var, tenkte han, men det sa han ikke, for slikt sier man jo ikke høyt, i alle fall ikke til slike som henne.

Tags: ,

Leave a Reply