Leif GW Persson: Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde

En amerikansk journalist begår tilsynelatende selvmord ved å hoppe ut av vinduet i studentblokka der han bodde. Etter mange innledende runder kommer til slutt den drevne etterforskeren Bo Jarnebring over en liten lapp skjult i hælen på skoen hans. På lappen står navn og adresse til hans beste venn, Lars Martin Johansson, den legendariske etterforskeren fra Stockholmspolitiet som nå vikarierer i en sjefsstilling som konstituert leder for Rikskriminalen. Johansson bestemmer seg for å grave i saken på egenhånd.

På den andre siden av bordet ser vi hvordan Säpos toppledere Berg, som er en ekte politimann, og Walentin, som er en psykopatisk playboy med seksuell sadisme som hobby, bekymrer seg for en viss amerikansk journalist som snuser rundt i statsministerens fortid. Det tegnes et bilde av den svenske statsministeren som spion, ikke for russerne, men for amerikanerne, før den politiske karrièren tok av, og før, i følge journalisten, han vendte seg mot russerne.

Boka har minst to temaer. Det ene er selvsagt drapet på Palme. Men kanskje like mye på forfatterens hjerte ligger kritikken av oppbygningen av Säpo, der en liten elite får bygge opp en mektig organisasjon, og som nærmest holder liv i seg selv ved å blåse opp fremmedfiendtlighet og trusler fra fremmede makter.

Boka er starten på trilogien Velferdsstatens fall der forfatteren blant annet legger fram et forslag til løsningen på drapet på Olof Palme, og der Palme blir drept av en operatør løst tilknyttet sikkerhetspolitiet. Boka gjør en vending mot slutten der den beskriver selve drapet på statsministeren, og gir svært krasse, for ikke å si tragikomisk lattervekkende beskrivelser av etterforskningsledelsen.

Dette er svært underholdende lesning.

Tags: ,

Leave a Reply