Peter Høeg: Elefantpassernes barn

Den litt underlige presten, og hans svært nevenyttige kone forsvinner sporløst, og barna deres, Peter og Tilte, må finne ut hva som har skjedd, så de ikke blir sperret inne på barnehjem. Det viser seg at noe kriminelt er i ferd med og skje, og presteparet er desidert under mistanke.

Dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge. Tenk Hardyguttene for voksne, med en buddhistisk Pippi Langstrømpe på laget, ispedd en god dose Lewis Carrol, og en god dose til av f.eks Esben Pirelli Benestad. Det er masse humor og absurde situasjoner, med seksuelt opplysende new-age-munker og svært frustrerte medlemmer av bispestanden. Det er magiske gudstjenester, en splitter gal, luttspillende greve, en likkiste på avveie, en tikkende bombe, blendende vakre kvinner med gyllen strupe, hemmelige tunneler, og den ene mer vanvittige omgåelsen av lov og orden en den andre. Samtidig en historie om kjærlighet, håp, glede, lykke, og fotball, uttrykt i et overflødighetshorn av sprudlende skriveglede. Det blir ikke bedre enn dette.

Tags:

One Response to “Peter Høeg: Elefantpassernes barn”

  1. Silje says:

    Synes denne virket morsom! :-) Trenger en bok med høy eskapistisk faktor for tida. God helg!

Leave a Reply