Leif GW Persson: Den som dreper dragen

Mordkommisær Evert Bäckström er lat, gjennomkorrupt, rasistisk, feit, usunn, sexistisk, og ekstremt mannssjåvinistisk. Og han er vettskremt. Han har nemlig vært hos legen og fått vite at om han ikke får ut fingeren og starter et nytt og bedre liv kommer enten leveren, lungene eller hjertet til å ta livet av ham ved første anledning. Så han begynner å gå til jobben. En jobb i en politietat som går til helvete, full som den er av flatbankere, sopere, lappjævler og sotrør. Ikke en skikkelig politimann så langt øyet rekker. Bortsett fra ham selv da, selvfølgelig.

På jobben har han blitt overført til Anna Holt, som med et tungt sukk har tatt imot ham i sitt nye dronningdømme som nyutnevnt politisjef. Det har nylig blitt begått ran med flere drap, og store politistyrker brukes i spaningsarbeidet. Dronningen trenger noen som kan drepe dragen. Bäckström blir imidlertid satt på et tilsynelatende enkelt pensjonistdrap, og driver etterforskningen gjennom med forbausende effektivitet, i sterk kontrast til sin egen innsats.

Det som er herlig med Bäckström er at han er så ærlig, og så fantastisk politisk ukorrekt. Han valser rundt, og sauser sammen etterforskning og privatliv, og gir fullstendig blanke i kollegaers innsats, sin egen moral og, etter et par dager, igjen sin egen helse. Han syter og klager over livet og jobben. Han horer og drikker, bestikker og lar seg bestikke. Han skyter før han snakker. Samtidig er han slett ingen dårlig etterforsker. Dette er svært leseverdig, og ikke så rent lite morsomt.

Tags: ,

Leave a Reply