Archive for November, 2012

Francis Scott Fitzgerald: Den store Gatsby

Sunday, November 4th, 2012

Det er klassikertid igjen, og jeg har tatt for meg enda et bind av det 20. århundrets dannelsespensum, nemlig Den store Gatsby.

Den unge aksjemegleren Nick Carravay flytter til New York, og bosetter seg i et lite hus utenfor byen. Ved siden av bor den styrtrike Jay Gatsby, som er viden kjent for sin rikdom og sine overdådige selskaper, selv om ingen ser ut til å faktisk kjenne ham personlig. En som imidlertid kjenner ham fra tidligere er Nicks gamle vennine Daisy, som vraket Gatsby som ung og fattig, til fordel for sin nåværende mann av fornem og rik familie. Gatsby setter seg fore å vinne Daisy tilbake, og bruker Nick som forklede.

Dette er visstnok boka om den amerikanske drømmen. Gatsby har arbeidet seg opp fra fattige kår til beleven verdensmann. Samtidig er den en ganske vass kritikk av den samme. Hverken Daisy eller Jay er lykkelige i sin rikdom, og begge lever på løgner og overfladiskhet. Dette ender selvsagt som i all stor litteratur både dramatisk og tragisk. Tenk å kunne skrive som dette.

Leif GW Persson: Den som dreper dragen

Sunday, November 4th, 2012

Mordkommisær Evert Bäckström er lat, gjennomkorrupt, rasistisk, feit, usunn, sexistisk, og ekstremt mannssjåvinistisk. Og han er vettskremt. Han har nemlig vært hos legen og fått vite at om han ikke får ut fingeren og starter et nytt og bedre liv kommer enten leveren, lungene eller hjertet til å ta livet av ham ved første anledning. Så han begynner å gå til jobben. En jobb i en politietat som går til helvete, full som den er av flatbankere, sopere, lappjævler og sotrør. Ikke en skikkelig politimann så langt øyet rekker. Bortsett fra ham selv da, selvfølgelig.

På jobben har han blitt overført til Anna Holt, som med et tungt sukk har tatt imot ham i sitt nye dronningdømme som nyutnevnt politisjef. Det har nylig blitt begått ran med flere drap, og store politistyrker brukes i spaningsarbeidet. Dronningen trenger noen som kan drepe dragen. Bäckström blir imidlertid satt på et tilsynelatende enkelt pensjonistdrap, og driver etterforskningen gjennom med forbausende effektivitet, i sterk kontrast til sin egen innsats.

Det som er herlig med Bäckström er at han er så ærlig, og så fantastisk politisk ukorrekt. Han valser rundt, og sauser sammen etterforskning og privatliv, og gir fullstendig blanke i kollegaers innsats, sin egen moral og, etter et par dager, igjen sin egen helse. Han syter og klager over livet og jobben. Han horer og drikker, bestikker og lar seg bestikke. Han skyter før han snakker. Samtidig er han slett ingen dårlig etterforsker. Dette er svært leseverdig, og ikke så rent lite morsomt.

Peter Høeg: Elefantpassernes barn

Thursday, November 1st, 2012

Den litt underlige presten, og hans svært nevenyttige kone forsvinner sporløst, og barna deres, Peter og Tilte, må finne ut hva som har skjedd, så de ikke blir sperret inne på barnehjem. Det viser seg at noe kriminelt er i ferd med og skje, og presteparet er desidert under mistanke.

Dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge. Tenk Hardyguttene for voksne, med en buddhistisk Pippi Langstrømpe på laget, ispedd en god dose Lewis Carrol, og en god dose til av f.eks Esben Pirelli Benestad. Det er masse humor og absurde situasjoner, med seksuelt opplysende new-age-munker og svært frustrerte medlemmer av bispestanden. Det er magiske gudstjenester, en splitter gal, luttspillende greve, en likkiste på avveie, en tikkende bombe, blendende vakre kvinner med gyllen strupe, hemmelige tunneler, og den ene mer vanvittige omgåelsen av lov og orden en den andre. Samtidig en historie om kjærlighet, håp, glede, lykke, og fotball, uttrykt i et overflødighetshorn av sprudlende skriveglede. Det blir ikke bedre enn dette.