John Steinbeck: Vredens druer

Klassikertid igjen! Vi følger familien Joad sin mistrøstige reise i mellomkrigstida, fra Oklahoma til California. Etter at gården de forpaktet ble industrialisert bort, selger de de få tingene de har, kjøper et gammelt bilvrak, bygger den om til en lastebil, og putter små og store barn, mor, far, svoger Connie, onkel John, predikanten, bestemor og bestefar på toppen av lasset, og reiser mot det forjettede land i California, der det sies at det skal være arbeid å få. Sammen med kolonner med hundretusenvis av likesinnede lever de på sultegrensen, og prøver å overleve på tross av all elendigheten de blir utsatt for.

Det fortelles at John Steinbeck selv fulgte et følge landflyktige på reisen fra Midtvesten til California og skrev naturalistisk, nærmest en øyenvitneskildring om elendigheten, som ikke Amalie Skram kunne gjort bedre/verre. Vreden blir tent når de ser tusener på tusener av mål med beste dyrkbare jord ligger brakk, og grøden faller uplukket til jorden for å drive prisene opp, mens de selv sulter og lever i usleste fattigdom. Men blant Oki’ene selv lever en barsk humor, og som mor Joad selv får høre, skal du ha skikkelig hjelp, må du gå til de fattige. De rike har nok med seg og sitt.

Sørgerlig aktuell bok, nå i disse romfolk-tider. Oki’ene ønsker ikke annet enn et bedre liv for seg selv og sine, men blir avvist, hensynsløst utnyttet, hundset, mishandlet, og drevet bort.

Denne boka burde være obligatorisk pensum for alle FrP-politikere og deres velgere. Anbefales for alle andre også.

Tags:

Leave a Reply