Jonas Jonasson: Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant

Allan Karlsson fyller 100 år, og aldershjemmet der han bor ønsker å gjøre stas på ham. Allan er imidlertid møkk lei hjemmet. Ikke får han legge seg når han vil, og ikke får han drikke hva han vil, og ikke når han vil. Hele livet, i alle fall den delen av det da han ikke bodde på gamlehjem, har han imidlertid gjort nøyaktig hva han vil, så han tenker at nå får det være nok, eller, egentlig tenker han seg ikke om i det hele tatt, han bare handler. Allan åpner vinduet, tråkker ut i blomsterbedet, og gir seg på vei ut i livet igjen. Herfra er det en hesblesende road-movie hele veien, og Allan legger seg ut med politiet, på den ene siden, og en narkotikasmuglende motorsykkelbande på det andre. Med seg på laget får han etter hvert en småsvindler, en tusenkunstner, ei dame med tæl, samt en elefant(!).

Så spør man seg kanskje, hvordan kunne Allan, som selv om han går litt sakte på sine gamle dager, havne på aldershjem, når han er så sprek og selvstendig? Det får vi greie på i annenhvert kapittel. Der får vi nemlig historien om livet hans, fra vugge til, vel, ikke graven riktig ennå. Og for et liv. Jonas Jonasson har skrevet Allan inn i det siste hundreårets store begivenheter, og det med bokstavelig talt eksplosjonsartet action.

Dette er den morsomste røverhistorien jeg har lest på veldig lenge. Ikke tung litteratur, men gøyalt hele veien.

Tags:

Leave a Reply