P.D. James: Devices and Desires

Jeg leste Devices and Desires for noen år tilbake, og fikk ikke så mye ut av den da. Jeg fant ut at jeg vill gi den en sjanse til.

I Norfolk har en seriemorder som media døper Plystreren tatt livet av enda en ung dame. Det er få spor, og etterforskningen står i stampe. Den lokale etterforskeren, førstebetjent Terry Rickards har dessuten sitt å slite med ved siden av jobben. Han ligger i krig med svigermoren, og kona er høygravid.

Politioverinspektør Adam Dalgliesh tømmer utkurven for å ta noen dager fri på kysten av Norfolk, der han skal rydde i sakene etter sin kjære gamle tante Jane, som nylig er død. Jane var aktiv hobbyornitolog, og flyttet på sine gamle dager til fra Suffolk til Norfolk, der hun bosatte seg i en gammel vindmølle. Fra tårnet mølla kunne hun se fuglene som kom inn fra havet, og hadde utsikt til kysten og til kjernekraftverket Larksoken i nærheten. Dalgliesh arver mølla og tingene hennes, og har derfor litt å ta fatt på. Før han rekker å komme seg avgårde må han love sjefen sin å stikke innom Rickards, for å finne ut om Plystreren kan være den samme morderen som tidligere har slått til flere ganger, og som nå er aktiv igjen.

I tillegg til å være etterforsker ved Scotland Yard er Dalgliesh også noe så sjeldent som en moderne poet med suksess, og han har nylig gitt ut en ny diktsamling. Før han drar blir han invitert til hagefesten (eller tilsvarende britisk tilstelning) hos forlaget. (Dette er for øvrig en av de morsomste passasjene i boka, og forfatteren sparer ikke sine egne et øyeblikk, når hun skildrer sammenkomsten.) Der blir han prakket på en pakke han skal levere til Alice Mair, søsteren til sjefen for kjernekraftverket, Alex Mair, siden han likevel skal den veien. Idét han overleverer pakken blir han invitert på middag med mange av de tidligere naboene til tante Jane. En av gjestene, Lessingham, kommer sent, fordi han underveis oppdaget et lik. Det viser seg at Plystreren har slått til igjen, og Lessingham som var først på åstedet forteller selskapet en del detaljer ved Plystrer-drapene som ikke tidligere er kjent.

Senere blir det funnet enda et lik ved kysten, og detaljene rundt drapet gjør det opplagt at det er Plystreren som står bak. Problemet er bare at Plystreren ble funnet dagen før. Det er dermed opplagt at kun en med kunnskap til spesielle detaljer fra seriemorderen må stå bak. Dalgliesh som var tilstede ved den sjebnesvangre middagen blir trukket inn i etterforskningen, og må hjelpe Rickards med å løse saken.

Som vanlig i P.D. James bøker om Dalgliesh blir mye av oppvarmingen brukt til å vise fram mulige mistenkte. I sentrum for intrigene står administrasjonssjefen for Larksoken, Hilary Roberts. Hun fremstår som en ærgjerrig og lite omgjengelig, og har halve landsbyen mot seg når hun forsøker å kaste ut folk fra boligene sine. Det er derfor ingen stor overraskelse hvem som til slutt blir liket i etterforskningen.

Denne boka blir trukket i litt mange retninger, og kunne med fordel vært kuttet litt ned for å konsentrere seg mer rundt plottet. De mest spektakulære scenene, inklusive innblanding fra MI5, er ganske unødvendig for resten av intrigen. Forfatteren ønsker kanskje å legge vekt på miljøproblemene rundt kjernekraft, men lykkes ikke spesielt godt i dette synes jeg. Ellers er boka en av de bedre i serien om Dalgliesh, og gjorde et langt bedre, og sterkere inntrykk enn forrige gang jeg skummet gjennom.

Tags: , ,

Leave a Reply