Charles Dickens: Store forventninger

Det er klassikertid igjen, og jeg har tatt for meg et av Victoriatidens store klassikerverk: Store forventninger.

Foreldreløse lille Pip bor hos sin søster og smeden Joe som hun er gift med. Verden rundt ham er ikke alltid like enkel å forstå. De fleste han kjenner, og søsteren i særdeleshet forsøker bokstavelig talt å banke og klage ydmykhet og vett inn i ham. En gang blir han stoppet av en rømt straffange, og tvunget til å stjele mat og en fil til ham. Bedre blir det ikke når en fullstendig sprø, men styrtrik gammel dame ber om besøk og oppvartning. Hos henne treffer han den vakre Estella, og forblir håpløst forelsket i henne. Hans eneste trofaste kamerat er smeden Joe, som står for jordnærhet og fornuft i en ellers temmelig grusom verden. Så blir det kjent at man kan ha store forventninger til Pip, ettersom noen har planlagt å overøse ham med penger, og kle ham opp til gentleman. Vi følger lille Pip på en dannelsesreise, gjennom overmot og katarsis, til han til slutt finner sin plass.

Selv hadde jeg ikke så innmari store forventninger til boka. En typisk litt gammeldags dannelsesreise, liksom. Jeg ble imidlertid positivt overrasket. Dickens kjører på med underlige innfall, interessante bipersoner og litt spenning innimellom, og holder stemningen oppe med dystre sosialrealistiske skildringer av London og Kent, ispedd noen doser med humor. Siden det er et referanseverk som alle bør ha et forhold til, er jeg vel på trygg grunn om jeg sier at denne boka trygt kan leses også av dagens generasjon. Jadda.

Tags: ,

Leave a Reply