Archive for May, 2014

Liza Marklund: Den røde vargen

Saturday, May 31st, 2014

Annika Bengtzon har trukket seg fra stillingen som kriminalredaktør, og jobber i Kväldspressen som undersøkende journalist. Hun er særlig interessert i terrorisme, og når hun får tips fra en journalist om en gammel terrorhandling på en militærbase i Luleå på 60-tallet reiser hun nordover. Men kollegaen blir funnet drept. Annika finner vitner, og mistenker mord. Hun ønsker å gå videre med saken, men har sterke motstandere, både i redaksjonsledelsen, politiet, og skal det vise seg, adskillig høyere opp mot maktens tinder.

Med Den røde vargen kom Liza Marklund tilbake i storform. Hva er det som gjør denne boka så mye bedre enn f.eks Prime Time? Jo, det er mer handling og mindre sutring. Ganske enkelt. Siden Annika er så lite hjemme, slipper vi høre så mye mas om ektemannen Thomas og utroskapen hans, unntatt at Annika oppdager det, og tar affære på journalistvis. Sterke-Annika slår til så det spruter med feministpoeng, uten at den biten av historien virker spesielt troverdig.

Som i de andre bøkene om Annika Bengtson er det ikke med feministbudskapet Liza Marklund gjør det best. Det blir litt anmasende og påtvunget. Men hennes korthugde språk, finhonet gjennom flere år som tabloidjournalist gjør at det blir riktig så spennende underveis. Vi vet jo at Annika selv overlever – hun kommer jo tilbake i senere bøker, men hvor mange andre stryker med før vi kommer til oppklaringen? Anbefalt over de andre bøkene i serien.

Liza Marklund: Sprengeren

Sunday, May 25th, 2014

Annika Bentzon er nylig forfremmet til sjef for kriminalavdelingen i avisen Kvällspressen. Hun styrer sine medarbeidere så godt hun kan, med støtte fra noen, og motstand fra andre. Når det blir for tøft har hun heldigvis støtte i sjefsredaktør Schyman, som hun hjalp til stillingen med en avsløring om innsidehandel begått av den forrige sjefsredaktøren. Det er et halvt år til Stockholm skal arrangere OL. Så smeller det en bombe på den nybyggede stadion, midt i byen, og Christina Furhage, øverste leder for OL-prosjektet blir funnet drept. I veldig små biter. Over et stort område. Christina Furhage er godt likt. For ikke å si tilbedt. Men når Annika begynner å grave, finner hun at Furhage har flere sider. Skyggesider. Så smeller det igjen, og Kvällspressen kan slå fast at “Sprengeren” går løs. På privaten er det som vanlig. Stress og mas og barnehage og mann som ikke bryr seg nok.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Som vanlig er det thriller-delene som funker best, og maset på privaten som fungerer dårligst. Boka ble gitt ut før Studio Sex og Prime Time, selv om den kommer etter i Annikas liv, og er langt bedre enn disse. Men genial er den ikke. Helt superspennende blir det aldri, siden vi vet at det kommer flere bøker om Annika Bengzon. Marklunds feministiske budskap skinner krystallklart fram mellom linjene. Kvinner blir fremdeles herset med, sett ned på, forbi eller ikke i det hele tatt, og det er langt igjen til full likestilling i Sverige. De kvinnene som kommer lengst er de som oppfører seg som menn på det verste.

Liza Marklund: Prime Time

Tuesday, May 20th, 2014

Anne Snapphane er demotivert. I egne øyne burde hun blitt forfremmet til produsent. I stedet ble hun degradert til produksjonsvert og researcher. Og så har hun havnet på denne dumme greia, “Sommerslottet”, den kommersielle TV-kanalens store sommersatsing, talkshow med artister og gjester, og Michelle, den store programlederstjernen, på et slott utenfor Stockholm. Etter siste innspilling er det fest, alle er dritings. Så blir Michelle, vakre Michelle, elsket, misunt og hatet, funnet drept i OB-bussen. Anne sitter på rommet sitt på slottet, i kraftig bakrus, og venter på å bli forhørt av politiet. Så ringer mobilen, som hun har fått streng beskjed om ikke å bruke. Det er bestevenninen Annika Bentzon, som jobber i tabloidavisen Kvällspressen.

Krim-journalisten Annika Bengtzon snoker rundt slottet, maser på politiet, på sjefen sin, på samboeren, på venninnen, og forsøker å finne sannheten, og vinne kjærligheten. Hun intervjuer de 12 som var på slottet den natten, og har sin faste kilde hos politiet. Men det er venninnen, Anne Snapphane, som i deler av boka er politiets hovedmistenkte, som til slutt finner løsningen, og avslører den på TV i beste sendetid – i prime time.

Dette er grei skuring. Ikke veldig oppsiktsvekkende krim, men det holder. Marklund har bakgrunn fra massemedia, og det kjenner man på språket. Hendelsesforløp beskrives fortettet og med svært god flyt. De beste passasjene holder thriller-nivå. Det føles litt anmasende med alle de små krangelene med samboeren, og maset om barn og barnehage. Marklund er uttalt feminist, og det tyter fram, om ikke overtydelig, i denne boka. Anbefaling: Sånn passe.

Robert Wilson: De forsvunne hendene

Thursday, May 8th, 2014

Rafael Vega har drept sin kone, og deretter seg selv, ved å drikke en flaske avløpsrens. Det er i alle fall det som er førsteinntrykket når Inspector Jefe Javier Falcón ankommer den avdødes luksusvilla i Sevillas beste strøk. Men hvem vil ta livet sitt på en så grusom måte? Saken kompliseres kraftig når det viser seg av Vega har kontakter inn i russisk mafia og korrupt byggeindustri, og saken har forbindelse til pedofili-saken som Falcón jobbet med tidligere. Som om ikke det var nok var Vega nabo med Consuelo Jiménez, den vakre enken, og tidligere mordmistenkt i samme tidligere sak. Falcón blir utsatt for Sevillas sinnsykt varme sommer, sexpress, forelskelse, sin lett hysteriske ekskone og hennes forhold til en Falcóns overordnede, offerets forrykte sønn som sitter på sikring, et gisseldrama, flere selvmord, den russiske mafiaens brutale framferd, og en politiledelse som er engstelig for avsløringer som kommer for nære maktens tinder. Det er en utfordrende jobb. Heldigvis har han stødige medarbeidere og sin blinde terapeut å ty til når det kniper.

Robert Wilson skriver en forrykende, men kompleks kriminalfortelling, og man må henge med i svingene for å få hode og hale på fortellingen, og alle regnestykkene til å gå opp. Falcóns kamp mot korrupsjon, mafia og pedofilibander kan ta luven fra hvem som helst, og det er ikke spesielt rart at han trenger psykologhjelp fra tid til annen. Godt er det at vi får en seier til slutt. Ikke en stor og viktig seier, men vi unner Falcón og medarbeiderne hans å lykkes, i alle fall med å få noen av skurkene i garnet.

Dette er en litt krevende roman. Jeg likte den svært godt, men man trenger litt tid til å komme gjennom, i alle fall om man vil henge med på hele hendelsesforløpet, og få med seg alle sammenhenger.