Liza Marklund: Sprengeren

Annika Bentzon er nylig forfremmet til sjef for kriminalavdelingen i avisen Kvällspressen. Hun styrer sine medarbeidere så godt hun kan, med støtte fra noen, og motstand fra andre. Når det blir for tøft har hun heldigvis støtte i sjefsredaktør Schyman, som hun hjalp til stillingen med en avsløring om innsidehandel begått av den forrige sjefsredaktøren. Det er et halvt år til Stockholm skal arrangere OL. Så smeller det en bombe på den nybyggede stadion, midt i byen, og Christina Furhage, øverste leder for OL-prosjektet blir funnet drept. I veldig små biter. Over et stort område. Christina Furhage er godt likt. For ikke å si tilbedt. Men når Annika begynner å grave, finner hun at Furhage har flere sider. Skyggesider. Så smeller det igjen, og Kvällspressen kan slå fast at “Sprengeren” går løs. På privaten er det som vanlig. Stress og mas og barnehage og mann som ikke bryr seg nok.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Som vanlig er det thriller-delene som funker best, og maset på privaten som fungerer dårligst. Boka ble gitt ut før Studio Sex og Prime Time, selv om den kommer etter i Annikas liv, og er langt bedre enn disse. Men genial er den ikke. Helt superspennende blir det aldri, siden vi vet at det kommer flere bøker om Annika Bengzon. Marklunds feministiske budskap skinner krystallklart fram mellom linjene. Kvinner blir fremdeles herset med, sett ned på, forbi eller ikke i det hele tatt, og det er langt igjen til full likestilling i Sverige. De kvinnene som kommer lengst er de som oppfører seg som menn på det verste.

Tags: , ,

Leave a Reply