Liza Marklund: Nobels testamente

Kriminalreporter Annika Bentzon fra avisen Kvällspressen får æren av å være tilstede på selveste Nobel-festen, i Stadshuset i Stockholm. Maten er ikke på topp, og hun blir plassert ved siden av verdens kjedeligste mann, men hun får danse med Bosse fra konkurenten, og dermed er kvelden nesten perfekt. Helt til en elegant kledd kvinne danser seg gjennom salen og skyter lederen for Nobelkommiteen, Caroline von Behring, fra kloss hold. Annika har muligheten til tidenes krim-skoop, men som kronvitne blir hun pålagt taushetsplikt av politiet, til stor fortvilelse for henne selv og avisen. Så Annika må tilnærme seg saken fra andre vinkler, og roter seg borti Behrings forskning og nettverket hennes.

På hjemmefronten sliter Annika som vanlig med forholdet til Thomas, og familie og naboer. Men en rundelig sum på kontoen som dukket opp etter forrige eventyr har hun og Thomas kjøpt hus på beste vestkant, (hvilket i Stockholm vil si øst). Der er det mugne naboer, og Thomas i ny jobb i departementet har liten tid til hus og barn.

Dette er egentlig første bok om kriminalreporter Annika Bentzon, om enn ikke første historie i kronologien. Den er god, bedre enn f.eks Studio Sex og Prime time. Leiemorderen Kattungen er en interessant person, det er noen spennende sidehistorier her, og forholdene i nettverk, og fordeling av midler i forskningsmiljøer, blir beskrevet troverdig, og med gode betenkeligheter. Marklunds alltid tilstedeværende feministiske linje er synlig, men ikke gjennomsyrende, og det er bra for bokas helhet.

Som introduksjon til hvert kapittel får vi et slags brev til Alfred Nobel, som forteller mer om livet hans enn jeg visste fra før. Et morsomt grep, og det griper selvsagt inn i handlingen etter hvert.

Nobels testamente kan trygt anbefales, som god krim, som samfunnskommentar, og som et gløtt inn til Nobel og hans siste vilje.

Tags: , ,

Leave a Reply