Arnaldur Indriðason: Irrganger

Reykjavik, Island. Runólfur sjekker opp damer på byen og tar dem med hjem, gjerne i tilnærmet bevisstløs tilstand, siden han mikser rohypnol i drinkene deres. Vel hjemme tar han for seg av kjødets lyster, uten ofrenes samtykke. En morgen blir han funnet død på gulvet i leiligheten med overskåret strupe. På åstedet blir det funnet et sjal som neppe er Runólfurs eget.

Siden førstebetjent Erlendur er på fjellet for å finne seg selv, er det Elinborg som må i ilden og løse saken. Det gjør hun også. Mild men bestemt, nøster hun opp både offerets og offerets ofres bakgrunn, og løser saken kurosiøst nok, med nesen.

Dette er bra krim, men jeg blir liksom ikke helt klok på Arnaldur Indriðason. Kanskje er det bare språket og oversettelsen. Selv om språket er korthugd og rett frem, blir etterforskningen likevel fremstilt omstendelig og repeterende. De tidligere bøkene om Erlendur tar gjerne utgangspunkt i en historisk sak som blir rullet opp, og knyttet til nåtiden. Dette grepet blir knapt brukt her, og en historie uten en historie blir litt … tynne greier.

Altså god, men ikke genial krim.

Tags:

2 Responses to “Arnaldur Indriðason: Irrganger”

  1. Per-Arne Skogstad says:

    You are writing that Rudolfur was found in his bed. He was not. He was found in the hallway. You also write that different remedies was mixed in the drinks of the victims. It was only one thing mixed in their drinks – Rohypnol.

  2. ingvar says:

    Hei, Per-Arne. Detaljer er viktig, og du har helt rett. Rettet opp.

    Ingvar

Leave a Reply