Jørn Lier Horst: Bunnfall

På strendene i Stavern blir det gjort makabre funn: Føtter, komplett med sokker og sko, men uten resten av kroppen som hører til. Etter at føtter fra to mennesker er funnet i løpet av få dager aner førstebetjent William Wisting ved politiet i Larvik uråd. Han har gått gjennom lista over savnede fra siste år, og funnet at en gruppe eldre forsvant over en periode på noen måneder fra samme pleiehjem. Sakene ble den gangen ikke sett på under ett. Nå er sammenhengen åpenbar, og det er sannsynlig at likdelene stammer fra de savnede. Samtidig er Wisting ikke helt i form. Han er svimmel og uvel, men kvier seg selvsagt for å ta kontakt med lege.

Line Wisting, Williams datter, har fått en flott idé til et flere-siders innslag i VGs magasin: Hun skal intervjue tidligere fanger om hvordan de hadde det i fengsel. Hjalp det? Ble de bedre samfunnsborgere etter endt straff. Hun treffer flere interessante fengselsfugler, men blir så fasinert av en av dem at hun lurer litt på egne motiver, da hun besøker ham en ekstra gang, med et ekstra lag leppestift.

Solid politikrim fra Jørn Lier Horst igjen. Vi slipper politi-skolemesterstemmen hans som en del av de tidligere bøkene har vært plaget av. Hovedpoenget, at fanger flest stort sett ikke blir bedre av å sitte i fengsel, og at det dermed er temmelig dårlig bruk av offentlige midler, kommer fram klart og tydelig, uten at det blir anmasende. Spenningen går ikke helt i taket, siden Jørn Lier Horst aldri tar livet av noen av hovedpersonene sine, men det blir ganske drivende mot slutten likevel. Anbefales.

Tags: , ,

Leave a Reply