Archive for October, 2015

Åke Edwardson: Sol og skygge

Wednesday, October 28th, 2015

Maria, datteren til presten som jobber som sjelesørger ved Göteborgspolitiet, har sitt ungdomsopprør. Hun har råket ut i trøbbel, har fått i seg for mye eller for lite av et eller annet, og blir tauet inn av lokal politpatrulje og tatt hånd om. Moren bekymrer seg. Maria som pleide å være så grei og snill. Nå flyr hun sammen med denne Patrick. Patrick har sitt eget liv å stri med. Faren drikker og turer med kompiser hver helg. Patrick gjør det beste utav det, men sliter. Så blir han et mulig vitne til mord.

Erik Winter, førstesnobb hos politiet i Göteborg, har en del viktige hendelser foran seg. Han skal flytte sammen med Angela. De skal få et barn sammen. Men før de kommer så langt må han en tur til Marbella for å se til familien. Der bor nemlig mor og far Winter i golf og vin og luksus og hjerteinfarkt, og Winter senior vil gjerne forsones med sin sønn i fall han ikke skulle stå det over. Underveis treffer Erik selvsagt en vakker kvinne, noe som kan bli litt upraktisk inn i et etablert forhold hjemme i Göteborg. Særlig når Angela blir utsatt for en stalker, og allerede har nervene på høykant.

Tilbake i Göteborg må Winter skvære opp med Angela, forhøre Maria og Patrick, nøste opp mordsaken, og finne ut av ting med familien.

Åke Edwardsson har vært i Marbella for å gjøre research, det er helt sikkert. Detaljnivået er høyt. Det er nesten så man kan telle antall trinn i trappene Winter går i, og føle solas varme under den stive snippen idet leiebilen passerer fra skygge til lys et visst sted på motorveien, eller bøye greiner tilside når han tar en avstikker fra familiens residens. Og det er helt ålreit, for da blir det ganske virkelig når han møter sin bekymrede og lett fordrukne mor, når han snubler og får tømt lommene av den lokale bermen, og når han sitter med en kaffe eller en kald øl på det lille torget. Vi er der sammen med ham. Jeg synes dette er glimrende. Patricks vanskelige forhold hjemme og ute blir også fulgt nøye. Her er det lett å føle seg på innsiden, og sympatisere med hans vanskelige situasjon.

Jeg leser visst bøkene om Erik Winter hulteribulter rekkefølge, men det er ikke så farlig. Bøkene står fjellstøtt også for seg selv. Edwardsson skriver presist, men ikke for stramt. Han legger på følelser her og omgivelsesskildringer der. Sorg og sinne. Vær og brostein. Sol og skygge. Og mellom linjene og i pausene ligger det enda mer. Dette er strålende fortellerglede. At det blir ganske spennende på slutten er selvsagt en ren bonus.

Anbefales.

Arto Paasilinna: Herre min hatt

Tuesday, October 20th, 2015

Kranfører Birgeri Ryynänen sitter høyt mot himmelen i heisekrana si. Der får han uventet selskap. Det er selveste Engelen St. Peter som kommer og forteller ham at Gud Fader i Himmelen har bestemt seg for at det er Ryynänen som skal være vikar for Gud, i alle fall for en stund. Så Gud kan ta seg litt ferie. Gud selv føler seg nemlig litt utbrent. Han trenger fri. Sønnen hans, Jesus, har dratt på ferie sammen med en finsk halvgud et eller annet sted i universet, så han kan heller ikke steppe inn. Ryynäanen tar vervet, og finner ut at det er ikke så enkelt å være Gud, som man skulle anta. Vær og katastrofer. Og mennesker som vil krige. Og Satan sjøl. Det er nok å henge fingrene i. Kanskje skulle han dessuten flytte Himmelen til Finland?

Lettbeint og tøysete om tro og allmakt. Hvis vi vrir kluten litt kan man kanskje si noe om inderlighet og bønn også. Litt morsomt, men ikke så mye mer enn det.

Varnish-4.1.0 released, packages for fedora and epel

Monday, October 12th, 2015

Varnish-4.1.0 was recently released, and as usual, I have patched and wrapped up packages for fedora and epel. As 4.1.0 is not api/abi compatible with varnish-4.0, packages for stable releases of epel and fedora are not updated. Varnish-4.1.x will be available in a stable Fedora at latest from f24, though the package recompiles fine on anything from el5 to f23 as well.

Prebuilt packages for epel5, epel6, and epel7 are available here: http://users.linpro.no/ingvar/varnish/4.1.0/.

If you are a fedora contributor, please test the f23 package. The package should install directly on el7 and all supported fedoras, including f23. Then report feedback and add karma points. With a little luck, varnish-4.1 will go into fedora 23 before it freezes.

Ingvar

Varnish Cache is a powerful and feature rich front side web cache. It is also very fast, and that is, fast as in powered by The Dark Side of the Force. On steroids. And it is Free Software.

Redpill Linpro is the market leader for professional Open Source and Free Software solutions in the Nordics, though we have customers from all over. For professional managed services, all the way from small web apps, to massive IPv4/IPv6 multi data center media hosting, and everything through container solutions, in-house, cloud, and data center, contact us at www.redpill-linpro.com.

Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown

Wednesday, October 7th, 2015

Sjefsheksa Granny Weatherwax er blitt gammel. Dvs, det har hun jo mer eller mindre alltid vært, men nå går det tyngre. Hun tar runden i Lancre, gjør skrubber hele hytta hun bor i, inklusive utedassen, tar på seg pent tøy, og legger seg til å sove. Når Døden så kommer for å hente henne er hun klar, og Døden selv synes det er en ren ære å få eskortere henne videre over i det neste og ukjente. Hvem skal så være den første blant likehekser? Granny selv etterlater seg ingen tvil. Hytta og heksedømmet hennes går til Tiffany Aching (Petronella Pine i den norske oversettelsen). Dermed blir det litt tungt for Tiffany også. Hun må pendle mellom Lancre og The Chalk. Som om det ikke var nok med dobbel jobb, er alvene på krigsstien igjen. Derfor er det veldig bra når det dukker opp en lærling til stillingen som heks. Og en geit.

Her er det ungt alvor og mye moro i sedvanlig sinnsyk forening, slik det gjerne er hos Pratchett. Hva skal man f.eks gjøre med gamle menn? Jo, gi dem et skur og noe å sysle med. Pratchetts gamle hederstanke, at ei jente kan bli trollmann får en fin gjenvisitt fra Equal Rites, idet en gutt vil bli heks. The Sheperd’s Crown er et flott punktum i den lange serien av Discworld-bøker. Det er likevel noe litt uforløst her, og jeg tipper salige Terry ville ha brukt mer tid på manuskriptet om han hadde vært i stand til det. Fansen må selvsagt ha med seg denne boka som siste bind i Discworld-serien, men den står godt på egne bein som frittstående fortsettelse på bøkene om Tiffany Aching. Anbefales for ungdom i alle aldre.

Åke Edwardson: Rop fra lang avstand

Monday, October 5th, 2015

Det er sommer i Göteborg. Byfestivalen skal straks begynne. Sola skinner så politihuset dirrer i varmen, og de som er på jobb svetter store ringer under uniformsskjorta. Men ikke førstebetjent Erik Winter. Han har lagt bort håndsydde sko og dyre dresser. I stedet og sykler mellom mellom hytta og byen i bermudashorts, hører på The Clash (siden han har fått en plate i posten av sin gode venn Steve MacDonald), og har latt håret vokse. Kort sagt, han har sommerferie. Den blir det slutt på når han blir hentet inn for å etterforske dødsfallet på en ung kvinne som blir funnet drept i et skogholt ved en sjø utenfor byen. Det er ingen skikkelige spor, og ingen skikkelige vitner. Ingen etterlyste kvinner som passer signalementet. Obduksjonen viser dødsårsaken, og Winter biter seg fast i den detaljen at kvinnen har født et barn, men det er også det hele. Winter og teamet hans famler i blinde.

Boka sirkler rundt etterforskningen. Det innbitte arbeidet som gjøres for å finne identiteten til kvinnen, og spor etter ugjerningen, før det endelige gjennombruddet som får dominobrikkene til å velte. Innimellom får vi glimt av tankene fra et barn som har opplevd noe forferdelig. Hvem er hun? Det blir aldri isnende spennende, bøkene om Winter er sjelden slik, men vi må likevel lese videre. Så er det noe med språket. Det lever poetisk, ofte i det usagte, mellom linjene, i pausene.

Dette er også en fortelling om ensomhet. De er alle alene på hver sin måte. Kvinnen som er myrdet. Barnet som ikke blir sett. Den gamle damen i vinduet. Winter selv. Lars Bergenheim. Fredrik og Aneta. Hvordan går det med dem alle sammen?

Dette er bok nummer to i serien om Erik Winter, som jeg av en eller annen grunn ikke leser kronologisk. Jeg kan anbefale dem alle.