Åke Edwardson: Sol og skygge

Maria, datteren til presten som jobber som sjelesørger ved Göteborgspolitiet, har sitt ungdomsopprør. Hun har råket ut i trøbbel, har fått i seg for mye eller for lite av et eller annet, og blir tauet inn av lokal politpatrulje og tatt hånd om. Moren bekymrer seg. Maria som pleide å være så grei og snill. Nå flyr hun sammen med denne Patrick. Patrick har sitt eget liv å stri med. Faren drikker og turer med kompiser hver helg. Patrick gjør det beste utav det, men sliter. Så blir han et mulig vitne til mord.

Erik Winter, førstesnobb hos politiet i Göteborg, har en del viktige hendelser foran seg. Han skal flytte sammen med Angela. De skal få et barn sammen. Men før de kommer så langt må han en tur til Marbella for å se til familien. Der bor nemlig mor og far Winter i golf og vin og luksus og hjerteinfarkt, og Winter senior vil gjerne forsones med sin sønn i fall han ikke skulle stå det over. Underveis treffer Erik selvsagt en vakker kvinne, noe som kan bli litt upraktisk inn i et etablert forhold hjemme i Göteborg. Særlig når Angela blir utsatt for en stalker, og allerede har nervene på høykant.

Tilbake i Göteborg må Winter skvære opp med Angela, forhøre Maria og Patrick, nøste opp mordsaken, og finne ut av ting med familien.

Åke Edwardsson har vært i Marbella for å gjøre research, det er helt sikkert. Detaljnivået er høyt. Det er nesten så man kan telle antall trinn i trappene Winter går i, og føle solas varme under den stive snippen idet leiebilen passerer fra skygge til lys et visst sted på motorveien, eller bøye greiner tilside når han tar en avstikker fra familiens residens. Og det er helt ålreit, for da blir det ganske virkelig når han møter sin bekymrede og lett fordrukne mor, når han snubler og får tømt lommene av den lokale bermen, og når han sitter med en kaffe eller en kald øl på det lille torget. Vi er der sammen med ham. Jeg synes dette er glimrende. Patricks vanskelige forhold hjemme og ute blir også fulgt nøye. Her er det lett å føle seg på innsiden, og sympatisere med hans vanskelige situasjon.

Jeg leser visst bøkene om Erik Winter hulteribulter rekkefølge, men det er ikke så farlig. Bøkene står fjellstøtt også for seg selv. Edwardsson skriver presist, men ikke for stramt. Han legger på følelser her og omgivelsesskildringer der. Sorg og sinne. Vær og brostein. Sol og skygge. Og mellom linjene og i pausene ligger det enda mer. Dette er strålende fortellerglede. At det blir ganske spennende på slutten er selvsagt en ren bonus.

Anbefales.

Tags: , , ,

Leave a Reply