Åke Edwardson: Rom nummer 10

Det er en ganske vanlig dag på jobben for Kommissarie Erik Winter ved Göteborgspolisen. En kvinne blir funnet død på rom nummer 10 på det litt lurvete Hotel Revy, som ikke ligger i byens beste strøk. Kvinnen har tilsynelatende tatt selvmord. Det blir funnet et avskjedsbrev, men politiet ser nærmere på saken i ren rutine. En merkelig detalj er at kvinnens hånd er malt hvit. Winter mistenker også at brevet kan ha blitt skrevet under tvang, men at det som står i det kan være viktig likevel. Så blir det hakket mer spooky. Winter går over inventaret, veggene og taket med blikket, og innser han at han har vært på nøyaktig samme rom tidligere, 20 år tilbake, da det en kvinne forsvant fra samme rom, for aldri å bli funnet senere. Ikke overraskende viser det seg å være en sammenheng mellom det gamle dødsfallet og det nye. Winter graver seg tilbake til tiden som fersking ved politiet, og gjennomgår den opprinnelige etterforskningen på nytt. Og der ligger det flere hunder begravet – bokstavelig talt.

Dette er mesterlig krim, hakket mer psykopatisk og intenst enn bøkene om Erik Winter jeg har lest tidligere. Samtidig som vi møysommelig dykker ned i Winters gamle sak, dykker vi også ned i hans psyke, og Winter grunner på mye. Edwardsons nitidige beskrivelse av etterforskning, vær, detaljer og omgivelser gir en troverdig fortelling, og språket glir av og til nesten over i ren poesi.

Dette vil være en glitrende påskekrim.

Tags: , , ,

Leave a Reply